Dette har vært den verste dagen i mitt liv. Jeg har hatt max antall ganger angstanfall, utrolig mye sinne har kommet ut. Jeg har ropt, slått, dunket hodet i veggen og ikke minst grått. Jeg har grått i fire timer i strekk. Jeg klarte ikke å få tårene til å slutte å renne. Det var egentlig utrolig godt, men frustrasjonen og motløsheten gnager fortsatt inni meg. Jeg er så utrolig redd, forbanna, forvirret, sint, trist og sliten på en gang.
Jeg har så utrolig mange følelser som bare samles opp hele tiden. De slippes ikke ut. jeg får de ikke ut.
Jeg har blitt fratatt nesten all kontroll nå. Alt anoreksien får av kontroll er 5 minutter på do til å kaste opp etter hvert måltid + 5 minutter trening etter hvert måltid( 1 1/2 time etter mat). Det er ikke mye å få opp da, og treningen er så intens at jeg holder på å besvime. Det er vondt. de ti minuttene er så utrolig smertefulle, men jeg må gjennomføre det. Jeg bare må.
Frida ønsker å slippe. Det er så vondt. Men jeg klarer ikke å la være. Siden jeg har muligheten, må det gjennomføres. mitt oppi mitt hysteriske angst-gråteanfall i dag klarte jeg å si dette " dere må stoppe meg, jeg klarer ikke mer, jeg vil ikke mer, anoreksien styrer meg, dere må lenke meg fast i senga hele dagen, så anoreksien får noen mulighet til å gjøre disse destruktive handlingene som ødelegger meg".
Jeg vil så inderlig bli frisk, men har ikke sjangs mot anoreksien som styrer meg konstant.
Jeg får ikke lov å slappe av, ta medisinene mine, bruke farger, jeg må fryse, jeg får ikke snakke og samarbeide med personalet, jeg får ikke la være å kaste opp og trene, jeg får ikke hvile eller sove.
Skjønner dere, jeg har ikke sjangs. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg skulle ønske at de tok fra meg all kontroll til jeg ble litt sterkere og klarere i hodet, og at jeg klarte å fokusere på at mat er medisin for å bli frisk og samarbeide med dem. Men anoreksien nekter meg. Hvorfor må jeg være så svak?
kan noen hjelpe meg? jeg finner ikke meg selv
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Ta bort ordet - IKKE for d hemmer deg! Har noe vanskelig for å forstå at du får fem min hvor d er tillat for deg å gjøre destruktive ting som å trene og kaste opp. Vet selv d er beinvanskelig iom jeg har vært i behandling for anoreksi selv, men du kommer ikke unna at d ER DU SOM MÅ GJØRE JOBBEN!!! Du må velge å klamre deg fast til personal og gode mennesker . Om du følger anoreksiens tunge tale er d lite sannsynlig du vil oppleve en sommer i 2012...
SvarSlettDU KLARE DET FRIDA, STÅ IMOT!!!
SvarSlettFØLE MED DÆ, MEN DU E SÅ UNG OG FIN AT DU BARE MÅ KOM DÆ OVER DEN HER KNEIKA!! Å DET VIL DU!DET VIL DU!!
Frida - på måten du skriver gjennom hele bloggen kan jeg se hvor moden du er for alderen. Om det er positivt eller negativt kan diskuteres, jeg er selv 16 år, og føler jeg har vært gjennom mye. En stund føler jeg det bare ødela meg, men jeg har lært fryktelig mye om hva som er viktig i livet. Jeg er 16 år og vet mer om livet enn mange langt eldre enn meg gjør. Det gjør på en måte vondt, for det har og det koster uendelig mye smerte, men på en annen side er jeg takknemlig. Jeg prøver i hvert fall.
SvarSlettÈn dag Frida, en dag kommer du til å bli styrket av dette. Det er grusomt hva du må gå gjennom for å komme fram, anoreksien er en djevel, en djevel og ingenting annet, men for hvert eneste sekund du kjemper imot, kommer du deg framover. Desverre kjenner du det ikke med en gang, det er ikke sånn at du automatisk føler på mestringen av å få mer igjen av deg selv. Men hold fast på de små dyrebare sekundene. Sekundene du har besøk. Sekundene du klarer å kjenne på Frida, for selv om du ikke kjenner mye på deg selv nå, så kommer du til å kjenne på deg selv snart igjen.
Du er nydelig Frida. Små skritt. Ta tiden til hjelp. Du er sterk, og du kommer til å klare dette. Det er du som må gå veien, kjempe kampen, men du kjemper ikke alene. Du har mange støttende personer rundt deg, og personer rundt om i hele Norge (og flere land) som heier på deg. Jeg heier på deg, og jeg VET du vinner denne kampen. Desverre er ikke livet rettferdig, og noen må bli modne fortere enn andre, men en dag Frida, en dag skal vi begge gjøre noe godt for verden. Gjøre det beste ut av fortiden. Prøve å kjempe framover til tross for sterk anorksihelvete, den grusomme angsten og depresjonsmonstrene enn mått være.
Stor klem til deg. Jeg er blitt utrolig glad i deg, og jeg trenger deg! <3 Tro det eller ei - men du er en stor inspirasjon for meg. Du er et forbilde. Du er så sterk - selv om du kanskje ikke føler det selv. Jeg beundrer deg for alle drømmene dine. Det er så nydelig å lese om. Du vinner denne kampen. Hold fast på det, samme hvor umulig det enn måtte virke.
http://www.youtube.com/watch?v=EUEtrsohCEs&feature=related
Din oppgave nå er å trosse. Trosse for harde livet. Kjempe. Holde ut. Overleve. Så skal du se at du snart ser mer lys. Å gå opp i vekt er den verste parten. Når du først er der- kommer fornuften lettere. For hvert kilo du går opp til nærmere kommer du frihet. Det er en lang kamp, men du klarer dette. Fortsett å puste, overleve - så skal du snart få leve. Leve på ordentlig, og den dagen. Den dagen har du all grunn til å være stolt av deg selv. For du har gått gjennom levende helvete levende. Ingen kan forestille seg hvor sterk makt monsteret har før man har vært der selv. Men du vinner Frida, du vinner dette. Det vet jeg du gjør.
<3
Nej vennen.. Du vil egentlig ikke gi opp... men du er trött, du er slitn.. Og det er helt normalt.. du går gjennom et helvete.. men det e ei vandring du må igjennom får å kom igjennom... Startn e den verste, så bli det BEDRE så läng du fortsetter på den veien... Trust me <3
SvarSlettKläm fylljt med motivasjon, styrke, kraft, kjärlighet <3
Jeg tror du innerst inne forstår hvorfor opplegget er som det er nå, og da jeg var anorektiker, så var det hele målet med sykdommen, bli så syk at jeg måtte bli tvangsbehandlet. da var jeg liksom så syk at jeg fortjente å bli frisk igjen. Nå vet ikke jeg om du føler det på denne måten, så jeg skal på ingen måte generalisere, men anoreksien er en skrudd sykdom, og mange ting man gjør, blir gjort ubevist. Det er som folk over skriver: det er DU som å gå veien, det er DU som må gjøre jobben, og uansett hva de på sykehuset gjør så kan du alltid forbli en anorektiker. Men for at du skal få muligheten til å ta et valg, enten velge livet eller sykdommen, så må det være en periode der all kontroll blir fratatt deg, og en slik periode er utrolig tøff. Anoreksi er ikke et valg, det er en sykdom, og noen ganger virker kampen håpløs. Du må fokusere på den neste timen, ikke årene som kommer. ta små steg, og bruk folk rundt deg. Du må ta et valg, og det er om du vil la avdelingen hjelpe deg. Hva er dette med at du får 5 min til å kaste opp og trene på? det er jo helt bak mål. Lar de deg virkelig få gjøre det? Iallefall er det helt forferdelig.
SvarSlettIkke gi opp frida, du er sterk, tapper og et vakkert menneske. Du er sterkere enn monsteret inni deg, du fortjener og bli frisk, du har nådd bunnen så nå er det på tide at du lar deg selv fortjene litt bedring.
Awee, det er utrolig trist å høre at du har det sånn, Frida! Og alle skjønner du er sliten, for dette har pågått en stund. Men du må aldri gi opp, Frida. Du er så sterk!Og du må ikke la noe styre deg! Du må tenke at du er utrolig sterk som har overlevd dette så lenge som du har. Du må bare konsentrere på alt det positive i livet ditt. Familien, vennene og kjæresten, bare vent så skal du se det overgår anoreksien tilslutt.
SvarSlettGleder meg til å se deg igjen. God bedring!
-Trine M
Du kjæm te å klar det. Æ vil bare bekreft det for dæ, for æ e bombesikker på at det e sant, og æ vil at du også ska tru på det: DU KLARE DET. DU OVERLEVE OG DU KJÆM TE Å FÅ ET GODT LIV NÅR DU KJÆM DÆ UT AV ALT DET FORFERDELIGE DU GÅR GJENNOM NO! Ingen smerte kan var evig, ingen. Den VIL passer <3 Hold ut- det e det viktigste. Og leit etter motivasjon der du kan. Du e best Frida <3
SvarSlettDet høres ekstremt strengt ut! Jeg har ikke peiling på hvorfor det må være sånn, men jeg er sikker på at de vet hva de gjør, og at de bare vil du skal bli frisk. Jeg synes iallfall IKKE du er svak! Hadde jeg klart å grått, hadde jeg sikkert gjort det samme. Så jeg beundrer deg!
SvarSlettLykke til Frida!
SvarSlettHåper det ordner seg! :)
-Oddis
kjæretapre Frida! prøv å fokuser på det anoreksien IKKE har tatt kontroll over; håpet, kjærligheten, troen. Jeg VET den ikke har full kontroll over dette, den vil prøve alt for at du skal ha det jævligst mulig- finne måter å la deg miste tro, håp og kjærlighet. Men den kan IKKE ta det helt fra deg, den kan la deg tro det- men for all del ikke la deg rive med, jeg vet du kan holde fast selv når det ser mørkest ut. Det ER en vei til den bedre siden Frida, den er bare så ufattelig vanskelig å få øye på <3
SvarSlettFrida, du klare det her !
SvarSlettHusk at det e så mang som e gla ti dæ.
Vi støtte dæ ! <3
-Catharina Nilsen