Jeg har ikke gjort annet enn å grått i hele dag. Fortvilelse, motløshet og en følelse av å ville gi opp.
kampen er så forferdelig tøff. Følelsene løper løpsk i takt med anoreksiens motstand. Det er så fryktelig vondt.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Anoreksien nekter meg å snakke med personalet, nekter meg å tenke på positive ting, nekter meg å ta imot hjelp i form av medisiner og tvinger meg til å kaste opp og trene som en gal i de ti minuttene jeg får til å gjøre det. jeg er så ufattelig sliten. Jeg orker ikke mer av dette opplegget. Det frister å gi opp. kampen har så vidt begynt. Jeg prøver å se fremover og tenke at det vil bli bedre, men jeg blir nektet det. JEg får ikke lov å tenke på det av monsteret.
uansett var det ufattelig godt å gråte i 3 timer. mange år med innestengte følelser blir noen tårer
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
<3 trøsteklem
SvarSlettOff, ikke la monsteret knekk dæ, snuppa. Ikke la det ta kontrolln. For du e sterk! SterkAR!
SvarSlettHerregud, du e Frida. Du gir itj opp så lett. Du har kjempa my, men du klare mer. Det veit æ du gjør! Du har akkurat den styrken og VILJEN te å kom dæ gjennom den drittn her. KOM IGJEN!
Nok en gang, utrolig gla i dæ snuppa mi! (eller, gla 19 dæ da :-D)
Glæ mæ te vi ska rocke fæstan sammen igjen. Ingenting e det samme lenger uten dæ. KJEMP, for familie, vænna, Lars, allj dæm som heie på dæ, og ikke minst dæ sjøl! Love you!
If there was anything I could do to make you better, I would do it for you... <3
SvarSlettDu må aldri tenke på å gi opp. Kampen er tøff, men i enden av en mørk tunnel finnes alltid lys. Husk, det er kun i motbakker det går oppover!
SvarSlett