vanskeligheter

nok en gang, det er herlig å være hjemme.Det er herlig å stå opp og vite at jeg kan gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil. Det er herlig å gjøre akkurat det jeg har lyst til. Men, det jeg har lyst til er ikke så enkelt å gjøre, når jeg fortsatt er fanget i anorektiske tanker og mønstre. Det er ikke lett å ta friske valg når anoreksitrollet brøler og beordrer hele tiden. Jeg har en konstant kamp inni meg om det å begynne å spise igjen. Jeg vil spise, fordi jeg vil være hjemme og klare dette og ha energi, men anoreksien brøler og overbeviser meg med giften sin hele tiden som igjen fører til at jeg kun gjør anorektiske valg. Ergo ikke spise. Det er til å meg vanskelig å drikke. Anoreksien vil ha meg til å være helt ren, men et sted må jeg klare å sette ned foten. Jeg drikker. planen min er å fortsette å drikke, og etterhvert ta et valg. jeg må velge å gå inn i kampen igjen å kjempe. Jeg må begynne å spise. jeg må ta ansvar. Hvis jeg vil leve og være hjemme, må jeg ta til meg næring. Jeg har hele tiden valg, men jeg innbiller meg eller blir overbevist om at jeg ikke har det. når jeg først har bestemt meg for noe eller lagt en plan, må jeg liksom gjennomføre den. Jeg klarer ikke å bryte og snu. Kanskje har jeg aldri prøvd hardt nok heller. Hva er det som gjør at jeg ikke tørr? Hva er det verste som kan skje om jeg spiser litt og bryter denne onde sirkelen?
Jeg ender bare med å gå rundt og rundt og rundt i en anorektisk verden. Er det det livet jeg virkelig ønsker? Nei, jeg vil bli sterk. jeg vil ut å reise. Jeg vil begynne på skolen igjen. Jeg vil tilbringe tid med Lars og oppleve ting med han. Jeg vil kjenne kraft og energi i kroppen min. Jeg vil leve.
Da må jeg, DA MÅ FRIDA ta ansvar nå og bryte anoreksisirkelen, så jeg slipper å havne tilbake til der jeg var. tvangsforing og sonde og tvang. -NEI, nå har jeg muligheten til å klare dette! Nå har jeg muligheten til å velge livet. Jeg har det i meg og rundt meg til å klare det. Jeg må bare tørre å hoppe i det, før jeg faller utfor stupet igjen.
~Frida~