Vel, dag 3 med å utfordre tvangen er snart fullført. Det er vanvittig tungt. Jeg gråter under hvert måltid, for jeg vet ikke hvordan jeg skal få ut de vonde følelsene som kommer. Det er tungt, men jeg klarer det.
For første gang på sju år har jeg begynt å utfordre angsten min.
Det føles som en evig storm med vonde følelser som river og sliter inni meg. Følelsene surrer og sprenger inni meg, men de vil ikke komme ut. Alt jeg gjør nå er å prøve å holde ut. Angsten vil bli mindre blir jeg fortalt, og jeg velger for en gangs skyld å stole på det. For en gangs skyld prøver jeg å høre på de som vil meg godt, og overhører monsteret som brøler og skriker det motsatte til meg.
Det er tungt. Men det vil bli bedre, ikke sant?
Ellers er jeg i full gang med mitt hemmelige prosjekt. Jeg gleder meg sånn. Det er vertfall noe som gir meg glede.
Men uansett er det ufattelig trist å være innelåst i jula. Jeg som elsker jula mer enn noe annet. Jeg som nesten ikke kan vente til neste jul når julen er over. Jeg som fryder meg over hver eneste adventsdag.
her sitter jeg alene og ikke har en dugg av julestemning.
Jeg har heldigvis julegavene under kontroll. I år blir det en veldig spesiell gave til de fleste, pluss at jeg må mase meg til å få en permisjon til å ut å kjøpe to julegaver.
Julen kommer, jeg håper bare jeg blir litt bedre og får litt glede inni meg snart også.
~Frida~
Stå på! De har rett, det blir bedre ! <3
SvarSlett<3 Gla i dæ Frida. D e så bra at du har funne ett prosjekt du kan hold på me. E spent på å hør om ka du har funne på :)
SvarSlettMåtte innom for å se hvordan det gikk med deg, for det er noen mnd siden jeg leste bloggen din. Trist å høre at du har fått tilbakefall igjen, men så godt å høre at du er i behandling (dog, vond lesning om tvang og de påkjenningene det medfører!). Dette er en virkelig lumsk sykdom, en venn og en fiende. Fikk virkelig vondt i meg av å både å lese og se bilder.. Det stikker i min egen sykdom, for jeg vil virkelig bli frisk, men det er vondt å kjenne at man blir trigget av andre. Men at du deler din sterke kamp så ærlig gjør at tårene mine nesten kommer, jeg vet jo at jeg ikke ville unnet noen jeg kjenner å ha det sånn, så hvorfor skulle jeg ville ha det sånn selv.
SvarSlettSender seg en stor klem og håper du klarer å trosse tvangen sammen med hjelperne dine, familien din og kjæresten din som høres fantastisk støttende ut. Ønsker deg en så god som mulig førjulstid!! Husk at du har klart dette før, det gode ligger og venter på deg <3<3
Jula kommer
SvarSlettjula går
jula kommer
og i år
heheheh, huske du? :D
Hang in there <3 love you!
Stol fullt ut. Du gjør det rette. I hver en tåre ligger en bit av helvete. Skrik dem ut, alle sammen.
SvarSlett0cean
klemmer <3
SvarSlettJeg er så glad for å høre at du er kommet dit du er nå :-) JA ,det er tungt å vanskelig med alle disse følelsene, MEN de må konfronteres og det er ne prossess som tar tid. Jeg lover deg et en dag vil du kjenne en lettelse, en god følelse som fyller hele deg. Det er resultatet av å kjenne på de vonde følelsen og med støtte fra fagfolk , jobbe seg gjennom dem. Det koster, MEN det er verdt det. Jeg vet det.. <3 <3
SvarSlett