mandag 16. juli 2012

dont give up life

the world is not a place to hide.
we get born, and then we die.
some stand still. some climb hills.
some break walls, and then they fly.
dark and cold, release the fear.
I always told you, it will be wourth it,dear.
so dont give up this world.
because the world is me,
and I know you love me.
A little girl cries, and you know why?
the problem is gone.
she is free.

dette fikk jeg akkurat av min kjære. Det sier så mye. Det forteller at vi har valg. vi har alle valg om hvordan vi vil leve livene våre. Det sier noe om at vi kan velge hva vi vil fylle dagene våre med. Det sier noe om at vi kan velge hvem vi vil være. Det sier at man kan bruke sin indre kraft til å få til det man kjemper for, og vil. alt er mulig, uansett.

Jeg har en drøm. Jeg har en drøm om hvordan livet mitt skal bli. Jeg og min kjære har egentlig overlevd på den drømmen. Men for meg har det bare vært en drøm. Poenget er at jeg også er en del av alle. Jeg kan faktisk oppfylle drømmen min. Men da må jeg kjempe for den, og det gjør jeg.
Jeg er riktignok ikke i behandling. Etter åtte år innelagt i den syke verdenen, har det ikke fått meg friskere. Jeg har lært utrolig mye, men jeg er ikke frisk. Det å selv ha ansvar for min egen helse, min egen hverdag, mitt eget liv, har lært meg noe også. Jeg lærer hver dag. Men mest av alt ser jeg at jeg ikke har det livet jeg ønsker å ha. Men likevel er det den motivasjonen jeg trenger til å fylle meg med indre kraft til å nettopp få det livet jeg vil ha. Til å fortsette kampen. Men jeg er sliten, jeg trenger å hvile. Men jeg holder meg i live. Det er ikke målet. Jeg taper ikke dagene mine. Jeg kjemper fortsatt her hjemme. Tankens kraft. På egenhånd i handlinger.

Jeg tok ansvaret, jeg har ansvaret og jeg klarer det. Men jeg vil ikke være i live. Jeg vil leve.
Det jeg ville skulle skje med meg, skjer. Jeg fylles sakte opp med kraft til å fortsette.

det min kjære skrev til meg, skal skje. Jeg skal gråte. gledestårer. Og jeg skal vite at det er fordi at jeg har beseiret kampen. at jeg er fri.
~Frida~

5 kommentarer:

  1. Synes du alleredr har bevist at du kan klare deg litt selv jeg. Skjønner jo at det ikke går i lengden. Men når du føler deg klar for å ta imot behandling igjen, så vet du det selv tror jeg. Klem fra meg<3

    SvarSlett
  2. Kan du ikke ha spørsmålsrunde her på bloggen?
    Tror mange vil vite hvordan div.ting fungerer for deg hjemme.

    SvarSlett
  3. hvordan ser kostlisten din ut nå? Og klarer du å følge den?

    SvarSlett

gode ord dør sist