angst

jeg har angst. mest av alt har jeg lyst å flykte nå. jeg føler meg utrygg. Jeg vil føle meg trygg. Det er så uutholdelig. Det er en indre uro som stikker og strømmen gjennom hele kroppen. Alle tankene mine dras i retning flukt. Jeg vil inn i det trygge rommet mitt hvor alt er trygt. Jeg trenger noe som døyver den indre smerten. Det er så mange indre sår som jeg ikke klarer å nærme meg eller forholde meg til, så jeg gjør alt for å ta avstand fra disse sårene. Jeg vil flykte hver gang jeg nærmer meg eller utsettes for å måtte rippe opp i sårene. når jeg i årevis har holdt følelsene i "kontroll" gjennom spiseforstyrrelsen, gjør jeg det nå også, men det er liksom ikke nok. Det holder ikke lenger. Jeg må også flykte fra det kaoset spiseforstyrrelsen skaper også. verktøyet jeg har brukt til å lindre smerten,gir enda flere vonde følelser og kaos, som jeg også må flykte fra. Jeg føler meg fanger. Jeg føler meg som et offer som er ødelagt og knust i tusen biter. smerten av å være ødelagt er ødeleggende. Jeg føler meg som et håpløst tilfelle som bare skal lide. En del av meg vil bare få slippe, å dø. en annen del av meg vil ha livet, og prøver å finne en måte å få liver litt, samtidig som jeg holder følelsene under kontroll ved spiseforstyrrelsen. Men av og til gjør det for vondt og jeg flykter fra min virkelighet. Jeg har ikke mange verktøyer å bruke. spiseforstyrrelse, selvskading osv. noen ganger frister en evig flykt. fred. ro. slutt på lidelsene.
~Frida~