de viktige ting.

jeg sitter her på østmarka. Jeg tenker på at verden har gått videre. Jeg føler at tiden har stått stille, og alle har gått videre. Det er jo heller ikke noe jeg bare føler. Det er jo realiteten. Alle vennene mine har gått videre. De er rundt omkring i verden og studerer. Jeg har jo også min drøm, men føler jeg står stille. Hvor mange ganger skal jeg gå rundt i ring? Det er jo egentlig opp til meg, men det er så vanskelig å stoppe. Jeg ble syk først som elleveåring, og ble sendt inn i en syk verden med både et sykt hode og en syk hverdag på sykehus. poenget er at jeg føler ikke jeg har kommet noe lengre i den virkelige verden. Jeg har fått veldig mye erfaring og har lært vanvittig mye på min reise. Jeg har nnoe unikt med meg i ryggsekken min som er spesielt, og det kommer jeg til å bruke i livet mitt. Men samtidig, når man blir dratt ut midt i sosialiseringsprosessen som barn, og plutselig skal tilbake til verden igjen ti år senere, blir det mye som er vanskelig.
Det finnes flotte opplegg for de som skal tilbake til livet igjen, og jeg er heldig som har fått så god hjelp. men jeg tenker på alle menneskene som ikke får hjelp. De som har vært i behandling eller ikke har vært i behandling heller for den saks skyld. De blir bare oversett. Det er hårreisende å tenke på alle som trenger hjelp som ikke får det. En dag er det for sent. personer som i utgangspunktet kunne fått et godt liv ved behandling, dør faktisk. så brutalt er det. Det er selvfølgelig mange grunner til at de dør, men i bunn og grunn handler det om at man har det fælt. man bærer en smerte som for dem er uutholdelig å bære på, og velger derfor destruktive mestringsstratergier for å unngå å kjenne på den smerten. smerten kan være så mangt, men for hver enkelt er det noe som gjør at man ikke klarer å fungere godt nok. De har ikke en god helse. hvis man ser på helsedefinisjonen til professor Peter F. Hjort :
«God helse har den som har evne og kapasitet til å mestre og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter og hverdagens krav.»
hvis man tenker seg om er det mange som ikke klarer å leve opp til denne definisjonen. Dermed har man ikke god helse? alt er relativt, men jeg mener at alle har muligheten til å leve opp til den definisjonen. Det å ha god helse er viktig for oss mennesker. Derfor er det så dumt og forferdelig at ikke alle får hjelp til å mestre sitt eget liv. som jeg skrev i sted, det er mange måter å takle den indre smerten på. noen velger rus, alkohol, mat, spiseforstyrrelser,trening etc. Andre klarer kanskje å velge strategier som er sunne, men likevel ligger det en smerte å gnager under slik at man likevel unngår å kjenne på den.
MESTRING er en viktig følelse i vårt liv, fordi det gir oss en følelse av at vi klarer noe vi ønsker. Derfor synes jeg det absolutt skulle vært mer fokus på det man klarer enn det man ikke klarer både til hver enkelt og i helsevesenet. mestring er viktig. Det gir motivasjon og håp til å fortsette noe. når jeg tenker på meg selv og min historie, må jeg innrømme at tålmodighet har vært min utfordring i forhold til det å klare å mestre noe. man må akseptere at ting tar tid. Ingenting kan skje med en gang, men det man kan gjøre, og som mange kanskje synes er vanskelig, og som er veldig vanskelig,er å bestemme seg for hvilken vei man vil gå. Som min mamma sier: Det er alltid vanskelig før man skal ta et valg. etterpå vet man hva man skal gjøre, og det er mye lettere". Det er helt sant det. det er alltid vanskeligst før man skal ta et valg. når man først har bestemt seg for noe, kjenner man en slags trygghet og motivasjon og man vet hva som må gjøres eller er motivert til å ta det som kommer. 
Vi mennesker har mye å lære, men som min gode psykolog sa til meg, hjernen gir oss ikke mer ubehag enn vi tåler. vi tåler alt.
Angst er det dessverre mange som sliter med. Den forferdelige følelsen av å bli herjet med på innsiden er så ubehagelig, men det tar slutt det også. adrenalinet avtar og kroppen tar bare akkurat hva man klarer. Det er selvfølgelig veldig forståelig at angst er både skremmende og ubehagelig, men det går bedre hvis man lærer seg å håndtere den. mange velger også dessverre destruktive handlinger for å holde angsten i sjakk. Angsten har som regel en grunn, og hvis man vil komme seg ut av angsten, må man en eller annen gang jobbe med roten til angsten. Uansett hvor vanskelig det er, så er det det som skal til. I skrivende stund er jeg i en behandling hvor jeg jobber med akkurat det. Vi har alle våre historier. Jeg har hørt mange historier som har rørt meg veldig, men mange, ja, nesten alle har blitt bedre. I de fleste behandlingstilfellene handler det om å gå i roten til problemet. Det er kanskje det vanskeligste som noen noengang har vært gjennom, men tenk på invisteringen. man slipper å ha det slik resten av livet. 
Livet er en gave som vi alle har fått, og alle mennesker på jorda er like verdigfulle. vi er alle forsljelllig, heldigvis. vi har forskjellige evener og egenskaper som gjør oss til den vi er. vær stolt over hvem du er, og lev livet ditt. Det skal jeg gjøre når jeg blir frisk. Men jeg må begynne i DAG.