sprekk - but ill get through it

Dette er et helt ærlig innlegg. Et innlegg jeg kanskje ikke burde dele. Jeg er litt usikker. Jeg vet ikke. Kanskje jeg sletter det. Men jeg skal skrive dette.
I dag har det vært en annerledes dag. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg er ikke sjokkert over at det skjedde. Jeg kan forklare litt først.
Sult over tid, eller for lite mat over tid skaper ubalanse i kroppen. Kroppen roper etter mat, og man kjenner at man får lyst på absolutt alt. friske mennesker opplever ikke dette voldsomme suget etter mat fordi kroppen er fornøyd fordi den får alle næringsstoffene den trenger for å fungere. Kroppen gir signaler når den trenger påfyll av enten mat eller drikke. Når man ikke gir kroppen næring, vil den etterhvert få et enormt sug etter gjerne veldig kaloririk mat. sjokolade, kaker, is, kjeks, smågodt, og den slags for å få tilfredstilt den store næringsmangelen.
I mitt tilfelle har det blitt for lite mat i det siste. Samtidig har jeg trent. Dvs at kroppen min trenger næring, og jeg kjenner det enorme suget etter mat.
Behandlingsteamet her har ikke tidligere tillatt at jeg har overspist og deretter kastet opp rett foran øynene deres. Men etter mye masing, på grunn av at jeg har kjent på dette enorme suget, og at det er mye følelser inn i bildet, mye skal skje fremover, så fikk jeg i dag tillatelse til å dra til butikken og kjøpe det jeg ville og deretter kaste opp. Men at jeg måtte "skjerpe" meg i morgen igjen. kun en ettermiddag.
Da jeg fikk dette innvilget ble jeg lettet. Endelig. Jeg klarte ikke å tenke konsekvenser eller hva som er lurt og ikke. Alt gikk min vei, vi fikk tak i bil med en gang og dro avgårde. På tur dit kom tankene. Nå har jeg vært flere uker uten, skal jeg ødelegge alt. Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å påvirke meg. Er det en risiko? stemmer alle de "gode" argumentene jeg kom med for å overtale behandler? lurer jeg meg selv nå? JA! men jeg gjør det likevel. Jeg kjente at dette ikke var rett. Men likevel uttførte jeg det jeg daglig gjorde da jeg var fanget i bulimi. Jeg lempet oppi alt jeg cravet etter i handlekurva og stresset meg gjennom butikken. Jeg tenkte ikke. Jeg bare gjorde. Ingen gode valg.
Kom tilbake, stressa, vil bare få starte, vil ha sjokoladesmaken i munnen. vil ha is. Vil ha alt. Endelig. Snart skjer det. endelig. Jeg bad de hente middag til meg. måtte unne meg det i samme slengen.
hev i meg gaffel etter gaffel mens de rundt meg kikket rart på meg. De er vant til å se meg spise en mais i gangen og tygge den ti ganger. Salat med masse dressing, kyllingsnitzel og potet med smør. En stor posjon. Oh, mett og full i magen. Dette er ikke jeg vant med. gikk på rommet. Alt er som før. All maten ligget strødd utover sengen. dyna klar for å dekke over alt hvis noen kommer inn. Dette skammer jeg meg over. Det ligger mat nok til en helg for mange personer. Alt skal inn, og ut etterpå. Så begynte jeg å spise. Det var godt i starten, men etter fem minutter kjente jeg tankene kom. Dette kommer garantert til å få konsekvenser for meg psykisk. Jeg gjør noe totalt forbudt her. Jeg klarer ikke engang å huske hvordan jeg skal takle timene etterpå. hva i helvete driver jeg med?? Frida, dette er ikke riktig!!
Jeg kjente at dette ble helt feil for meg. Jeg var kvalm, samtidig som jeg følte en følelse av at jeg har kommet for langt til å synke tilbake til dette. Jeg forstår at kroppen min vil ha det, men jeg må begynne å gi den ordentlig mat istede. Dette helvetet vil jeg ikke tilbake til. Jeg hadde absolutt ingen glede over det. Det ble helt feil. Egentlig er jeg litt glad for at jeg gjorde det og at jeg nå er ferdig med det. Jeg gjorde det to ganger, og jeg hadde ingen glede av det lenger. Og en ting er sikkert. Det løser absolutt ingenting. Og dette vet jeg. Det skaper bare utrolig mye kaos både hos meg selv og andre. Det er en tilstand ingen vil se meg i, når jeg har vært så sunn og flink med maten de siste ukene.
Jeg avsluttet hele seansen mye tidligere enn jeg tenkte og planla, fordi jeg hadde ikke nubbsjangs til å få i meg halvparten engang. Jeg orker ikke dette, for det hjalp meg igjenting.
hva gjorde jeg etterpå? kaoset kom som jeg antok, og det vil nok pågå til utover dagene som kommer. Jeg får bare prøve å snakke og holde meg litt aktiv, og for guds skyld hindre at dette skjer igjen.

Jeg lurte meg selv, men jeg lærte av det, og det kom noe godt ut av det. Det kommer nok til å skje igjen en gang senere, men jeg kan forbygge det. JEg kan slippe å gå gjennom dette. Jeg fikk forespørselen i dag også. Vil du ikke heller spise litt wok, så kan vi dra å trene og bade? Jeg bare, nei, jeg skal spise og spy dessverre. kanskje i morgen. Ja, imorgen.

Jeg skriver og publiserer dette fordi at dette er en del av det hele bildet jeg sliter med, og at det går ann å komme seg ut av bulimi, og deretter få tilbakefall som gjør at man ser at ting har endret seg. Jeg publiserer dette fordi at jeg kan lese dette igjen neste gang jeg kjenner trangen. Jeg vil heller ta gode valg. Jeg tar det fulle og hele ansvaret for at det ble som det ble, for jeg er voksen og tok selv valget. Så dette er ingen andres skyld enn min. I morgen skal jeg brenne resten av maten.

takk for meg og god natt.
~Frida~