Shubaduuuh!
En min egen måte å si hei på,
en litt glad måte å si hei på.
Er jeg glad da? Ja, det er jeg.
Jeg fikk nemlig en ganske fin og gledelig avslutning på dagen,
som jeg trodde skulle ende like rævva som den var tidligere.
Men når Min kjære kom på besøk kl.00.00 ,
og rett fra en fantastisk spillejobb og er ganske oppgira,
Og jeg i tillegg er i overtrøttsfase 2,
Ble dette sene besøket ganske morsomt og trivelig.
Masse tull, masse friskt, masse latter og håp.
Takk kjære, for at du kom på besøk, ved midnattJ
Det er egentlig da jeg er mest ”tilstede” og i god form.
Når jeg er overtrøtt liksom.
Ingen tanker, ingen bekymringer,
bare latter og mer latter. Herlig!
Det skulle vært slik vær dag.
Men jeg er nøtt til å gå gjennom alle tvangstankene,
alle krigene, alle må-gjøre-tingene
og alt styret med anoreksitrollet og bulimitrollet.
Da er jeg så sliten at jeg blir overtrøtt,
å først da er jeg fri til å gjøre hva jeg vil.
Da er det liksom greit å ha det moro med kjæresten sin.
Dvs. Spiseforstyrrelsen tar hele dagen fram til ca kl 22.
da er jeg fri til å gjør til jeg vil.
Vurderer å snu døgnet.
Kanskje jeg bli frisk da?
Syke syke tanker fra en syk kropp og sjel.
Nå tenker jeg at søvn ville vært lurt,
hvis jeg ska stå opp i morgen å klare
å gjøre, gjøre, gjøre
og tenke, tenke, tenke
og spise, spise, spise,
rense, rense, rense.
Dere skjønner tegninga?.
Irriterende å tenke på, men slik er det nå.
Og jeg kan ikke gjøre noe med det.
Fordi spiseforstyrrelsen er større enn meg, akkurat nå.
Så god natt, alle krigere.
~Lea Amalie~
Nattskift er ingen dum idè! Godt å høre om gode stunder med gode mennesker!
SvarSlett<3
tehehe,ja, jeg tenkte på det:)
SvarSletthehe
<3