Krigeren har fått nye gode følelser å henge på "FRISK-knaggen"

En sliten kriger på en evig jakt etter gode følelser. Det er meg det.
Vel, Gode følelser har jeg nå. Jeg fant dem i kveld.
Kryss i taket!
Hurra!
Jadda!   osv.

En sliten kriger tok tidlig i dag et valg om å trosse tvangstanker, destruktivt spisemønster og ambivalensen.
Vanligvis på en søndag kveld sitter jeg fanget i en kropp som styres av bulimi, og gjør meg klar for nok en uke med utfordringer og ...dritt(kort oppsummert).
Men ikke i kveld. JEG VALGTE nemlig(med en god del ambivalens) å "skulke" den siste delen, den viktigste delen i helgens tvangsritualer, for å dra på kino sammen med kjæresten min, søsteren min og kjæresten hennes.
Jeg så for meg en katastrofal krig av en kveld. Jeg så for meg en slitsom runddans av skam, smerte og rop fra spiseforstyrrelsen. Men jeg valgte(nok en gang) å legge fra meg "fordommene" for kvelden.
Jeg gikk litt usikker med på utfordringen. Noe jeg er kjempe glad for nå.
For her ligger jeg, en søndagsnatt med gode følelser. Det kan ikke bli bedre vel?

Jeg skal prøve å utdype litt. Jeg har nemlig en evne til å leve meg veldig inn i filmer. Kanskje er det fordi det er godt å "være" i filmens virkelighet, istede for min egen eller spiseforstyrrelsens virkelighet. Men det er ikke nødvendigvis negativt. Ikke i kveld vertfall. Filmen var enormt bra. Jeg fikk delta på en reise til Venetzia med Johnny Depp og Angelina Jolie. En mystisk, spennende, fengende og enormt farlig reise som til syvende og sist endte bra. Filmen heter "The tourist", og anbefales på det sterkeste.
Når filmen dessverre tok slutt, ventet virkelighetens virkelighet på meg, uheldigvis(tenkte jeg).
Men det var ikke som jeg ventet meg. Virkeligheten og jeg var fylt med mestringsfølelser, gode følelser, en enormt fin reise og frihet. Det var greit. (greit er BRA!)

Så nå ligger jeg her i senga mi, og vil ikke sove, Jeg vet jeg burde siden en ny uke venter meg. Men disse følelsene er så gode å kjenne på. Krigeren i meg finner de ikke så lett, og når de er funnet og er i meg, er det tungt å vite at de sannsynligvis er litt mindre i morgen. Jeg vil kjenne!
Men likevel, VELGER JEG å henge de på "Frisk-knaggen" sammen med de andre funnene av gode følelser krigeren i meg har funnet i det siste. For jeg vet at den knaggen skal bli den eneste snart. Jeg vet at de følelsene skal kjennes på når jeg ønsker å kjenne på de.

Så takk for gode følelser, takk for en fin kveld, og takk for et nytt funn.
<3
~Lea Amalie~