Sola skinner visst litt der ute i dag.
Regnet regner visst litt også.
Ambivalent vær?
Jeg sitter på sengkanten og undres over hva som finnes der ute.
Jeg sitter å undres over hvordan jeg skal klare å bli frisk nok til å komme meg ut for å gripe alt som er der ute.
Jeg sitter å kjenner på følelser jeg ikke vet hva er, jeg klarer ikke å tenke klart.
I morgen fyller jeg 18 år. Jeg har ingen tanker rundt det. Jeg har tanker om hvordan det er mulig å ikke ha tusen tanker og følelser rundt det å faktisk fylle 18 år. Det er jo en av de tingene som er "stoooort" og "enooormt" i livet til et menneske. Det skal være fryd og glede rundt det. Jeg har ikke tenkt så mye på det. Mine tanker er stort sett spiseforstyrret og syke. Og det er det som gjør meg trist akkurat nå. Fordi jeg vil egentlig hoppe rundt fordi jeg gleder meg sånn til morgendagen. Istede sitter jeg her på senga mi, spenner magen, hører spiseforstyrrelsen brøler, er trist og utrygg og redd og holder det ut. Mamma er hjemme for første gang på lenge. Hun har vært her konstant med meg, og nå sitter jeg her sammen med en fastvakt og føler meg ensom og utrygg. Spiseforstyrrelsen får større plass når mamma ikke er her. Mamma er liksom ekspert på min sykdom og gjennomskuer alt som er sykdommen. Hun ser den og hun vet alt. Nå er hun ikke her. Jeg er alene. Behandlerne er her, men de brukes ikke til noe som helst annet enn negativt. Jeg klarer ikke å snakke noe særlig med dem, fordi jeg er ikke trygg på dem.
Min kjære familie har avtalt med personalet her om å låne et rom, der de skal stashe opp og forberede en liten feiring for meg. De nærmeste i familien skal komme. Det gleder jeg meg kjempe mye til. Jeg er spent på hva de steller istand for meg. Kjenner jeg dem riktig, blir jeg nok strålende fornøyd. De er helt fantastiske.
Ellers fikk jeg mast meg til en trilletur i rullestol rundt på området her i dag. Det er utrolig deilig å få komme seg litt ut i "FRISK" luft.
 |
| krokusen blomstrer |
 |
| ut på tur.. jeg og sondematen |
 |
| ringve museum |
~Frida~
Kanskje det er litt "bra" at moren din ikke er der hele tiden, selvom du nå føler deg utrygg og ensom fordi du ikke er så trygg på dem. Tror du ikke at det vil bli litt lettere å bli kjent med dem nå som moren din ikke er der? For meg var det i hvertfall sånn. Så lenge mamma var der så klynget jeg meg til henne, men når hun dro da måtte jeg snakke med de ansatte og sakte men sikkert ble jeg tryggere på dem. Først på miljøkontakten min og etter hvert tryggere og tryggere på de andre også. Man må liksom kaste seg langsomt ut i det (hvis det ga noen mening:p).
SvarSlettSå koselig at familien din kommer og feirer 18 års dagen din med deg:) Håper at du og dere får en fin dag!
Du er så nydelig du<3
Heihei. Ny leser her, kom over bloggen din i dag. Kjemper samme kampen som deg, og har fortsatt en liten vei å gå.. Ser du er på Østmarka? akuttpost? Har vært innlagt der (nidaros) i fjor, og skal inn igjen om to uker.
SvarSlettVil bare si STÅ PÅ, vakre deg. Du skriver veldig bra :)
gratulere så masse med 18 års dagen i dag!:)hvor lenge har du hatt sonde nå da?må si du ser sliten ut..kjemp videre håper du har en fin dag!
SvarSlett