tanker..

Jeg føler meg så alene, redd,utrygg. Jeg vil så gjerne klare å bekjempe det store stygge monsteret som herjer på innsiden av meg. Ikke bare for min egen skyld. Ikke bare for ønsket om å bli fri og frisk, men for de som står rundt meg og må se meg kjempe hver dag. For mine kjære som har like vondt av å stå utenfor og ikke kunne gjøre noenting. Det er jeg som må "gjøre". Grunnen til at jeg blir så sint og motløs er fordi jeg ikke er "frisk" nok og er sterk nok(hele tiden) til å bekjempe anoreksitrollet. Jeg glimter til med en enorm styrke innimellom, men det er ikke nok til å få fremgang. Jeg ønsker fremgang, jeg ønsker friskning, jeg ønsker å få til å kjempe.
Jeg føler meg bare så enormt alene når jeg ikke får den forståelsen,støtten og hjelpen jeg trenger for å klare det.
Er det rart? Jeg må gjøre noe. jeg kan ikke bare gi opp. Men hva kan vel jeg gjøre? Jeg gjør alt jeg kan, og enda mer enn det. Jeg har nok med å bare klare å eksistere i denne vonde sirkelen med tvangsritualer,trening,mat og oppkast. I anoreksiens klør.

gi meg styrke. gi meg glede. gi meg håp. gi meg fri
~Frida~