dagen i dag + tanker

Denne dagen har vært tøff. Jeg er veldig ustabil føler jeg. Det er for mange baller i luften. Det er for mye uklart i forhold til kostlisten. Middagen taper jeg hver gang. Nederlag etter nederlag får meg til å glemme de tre måltidene jeg faktisk klarer å spise. Jeg, som ikke har spist på snart et halvt år. Likevel plager det meg veldig at jeg ikke kan si at jeg har klart å fullføre alle måltider i dag. Det jeg kan si, er at jeg har klart å spise alt på fatet uten å lure unna noe, og jeg klarte å samarbeide med sondemåltidet som følger av uspist middag. Det har jeg klart i dag. Det har vært tøft, men jeg satser alt for å få den permisjonen hjem til neste helg.
Jeg ønsker så INDERLIG å få det til. Jeg må få det til. Jeg SKAL få det til.

Min kjære Lars kom på besøk i dag. Det var utrolig herlig å få litt tid sammen med han, men det plager oss begge at det sitter en pleier i samme rom som oss hele tiden pga at jeg har fastvakt. Jeg håper jeg slipper det snart. Det har hjulpet meg over kneika, og på mandag skal det vurderes om jeg fortsatt trenger det.
Det jeg har lyst å jobbe med er middagen. Det er umulig for meg å spise de store posjonene de serverer meg. selv sitter de å spiser halvparten. Jeg skal ha en vanlig middagsposjon. Første dag spiste jeg to poteter, salat og en ostesnitzel. Det er normalt, og jeg klarte det. Den andre dagen ble jeg servert et laksestykke, ris og salat. Jeg klarte det også. I går fikk jeg en halv tallerken med ris, dynket i saus, masse salat og en halv tallerken med kjøtt. I dag fikk jeg en halv kylling, halve fatet med ris og en dunge med salat. Det er ikke normale posjoner. Det er ikke rart jeg får panikk når jeg ser posjonene. Det er ikke rart jeg ikke klarer det.
Dette kommer jeg til å ta opp på mandag. Det skal ikke være slik at jeg ikke klarer å mestre måltidene pga feil mengde mat. Den posjonen jeg fikk første dagen var RIKTIG, og jeg klarte det. Et alternativ er jo næringsdrikk, for jeg må jo prøve å gjøre det som skal til for å unngå sonden. Den skal bort. helt bort.
Det at jeg føler at jeg mestrer alle måltidene er viktig for meg. Det å klare å komme meg gjennom en hel dag, gi fra meg kontrollen, gi fra meg litt ansvar og tørre å stole på at det er riktig. Det er riktig å gjøre det jeg får beskjed om for å komme meg gjennom dagen, og at jeg kan si hva jeg trenger for å klare det på best mulig måte. Jeg må føle at det er jeg som harr kontrollen, og ikke anoreksien. Jeg skal være sjefen.

Jeg må tørre å gi fra meg kontrollen. Jeg må tørre å gi slipp nå. For det er eneste måte ut av dette på.
Jeg ønsker meg fargerike dager hvor jeg kjenner at jeg lever. Jeg ønsker meg å våkne i min egen seng sammen med min kjære ved min side, og høre fuglekvitter fra det deilige sommerværet. Jeg ønsker å være med venner og familien min. Jeg ønsker å være fri til å gjøre akkurat det jeg har lyst til. Jeg ønsker å være FRI


~Frida~