Maten er ikke farlig Frida! Du trenger den for å bli frisk, og for å leve. Du trenger den for å overvinne anoreksitrollet. Du trenger den for å nå målet ditt.
Mamma leste tydeligvis bloggen min, og mottok budskapet mitt og ropet om hjelp til å slutte med isbiter.
Isbitene som piner meg gjennom dagene. Så hun ringte avdelingen her og gav klar beskjed om at jeg IKKE skulle få isbiter. Det ble mottatt, fordi nå får jeg ikke isbiter. Anoreksitrollet brøler høyt.
Middagen i dag gikk rett vest. På samme måte som i går, var middagsposjonen forferdelig stor, og større ble den. Den vokste og vokste samtidig som angsten inni meg. Jeg satt ved matbordet i 20 minutter og hyperventilerte og gråt. Til slutt ble maten tatt bort, og det ble sondemat på meg istedefor.
Så nå sitter jeg her og prøver å holde ut, ikke høre på anoreksitrollet som brøler, prøver å fokusere på at jeg får permisjonen neste helg hvis jeg klarer å nå vektkravet. Jeg må nå det vektkravet. Jeg må få den permisjonen. Jeg må må må og trenger den. Det ville gidd meg så utrolig mye å fått den permisjonen.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
så bra at mamman din catcha det :)
SvarSlettjeg er glad du har mamman din!
SvarSlettselv om det har gått litt skeis med middagene, så går det seg nok til. det tar litt tid å venne seg til all maten...
gla i du
Godt å høre at hun gjorde det!!
SvarSlett