tanker og grublerier

Jeg er litt lei, forvirret og ensom. Det er lite som skjer her på posten. Jeg har så lyst å ut å leve, jeg har så lyst fylle meg selv med friskt liv, motivasjon og glede. Men det er ikke så mye av det på en akkuttpost. Her er det mer stille og rolig og ganske kjedelig. Dagene går stort sett i det samme. Jeg vil ut herfra. Jeg vil leve.

Mest av alt ønsker jeg å bare være frisk. Anoreksien er ikke borte fordi om jeg har begynt å spise. Jeg skulle ønske det var så enkelt. Den brøler fortsatt når jeg tygger og svelger, den serverer meg løgner når jeg ser meg selv i speilet. Den gir seg ikke. Jeg vil bare at den skal gi seg, fordi jeg vil så inderlig bare være frisk. Dumme drittsykdom. Jeg er livredd for at den skal få overtaket på meg igjen. Jeg er livredd for å falle igjen. Jeg er livredd for å miste kontrollen til anoreksitrollet. Jeg må bygge en ordentlig grunnmur nå, slik at jeg slipper flere tilbakefall. Det ville vært forferdelig å gått samme vei en gang til. Den største kampen nå, ligger i det å ikke snu, ikke gi opp, akseptere, gjøre endringer og utfordre meg selv. Jeg er over 40 kg nå. og tankene er mye klarere. nå er det bare å kjempe videre. Vekten går overaskende fort opp, noe som anoreksitrollet ikke er så glad for. Jeg er utrygg, jeg har vannannsamlinger i kroppen og klarer ikke å se meg selv i speilet. Jeg er så redd for hva jeg vil se. Jeg må bare være tålmodig, prøve å kjempe imot og ikke gi opp.
Jeg har en jobb og gjøre hver dag fremover nå. Jobben går ut på å trosse anoreksimonsteret, gi kroppen min medisin, og ikke gi opp.
~Frida~