fortid

jeg sitter å tenker på fortiden. På alt jeg har opplevd. På all smerten jeg og alle rundt meg har gjennomgått. på all fortvilelse, all oppgitthet, all sorg...
Alt er den skyld i. Den fordømte sykdommen. Den kom til meg hviskende og gav meg svar på mine sårbare spørsmål. Den drev meg utfor stupet, og der har jeg vært siden. fanget.

Kjære sykdom
du holdt aldri det du lovde meg. Jeg ble aldri glad av å gå ned i vekt, du ble det. Jeg trodde på det du hvisket til meg når jeg så i speilet. du sa jeg var tjukk, stygg, ekkel, skitten, ufyselig. Jeg begynte å tro på deg. Så hvisket du til meg på skolen. du er dårlig, du får det ikke til, du kan bare gi opp...jeg trodde deg. så hvisket du til meg på håndballbanen. Du er dårlig, du suger, de andre vil ikke ha deg på laget, du kunne klart det mye bedre, du er elendig... Jeg trodde på deg.
du hvisket om mine feil rundt vennene mine.. de liker deg ikke, du er ikke bra nok, de er ikke glade i deg. 

DU ER IKKE BRA NOK! 

Jeg trodde på det. jeg trodde på dine løgner. 

Ja, jeg fallt i ditt dype stup

ja, jeg har lystret skrikene dine

ja, jeg har sultet meg nesten til døde

ja, jeg hørte på deg når du sa at jeg ikke trengte venner og familie

ja, jeg hørte alt du hvisket når jeg så inn i dine speil

Du tok hver sentimeter av min kropp og sjel

Du ropte og skrek og gav meg ordre

Du tok fra meg barndommen min, og muligheten til å være barn

Du løy til meg, du gav meg mareritt, du fikk meg til å lide i ditt mørke

Du tok all min styrke og alle ressurser, og gjorde meg til en vandrende død.

Du sa at livet ikke var godt, og at du kunne gi meg alt.

Du fikk meg til å føle meg mislykket, ikke bra nok, ødelagt...

Du LØY! 

For vet du hva, Nå er jeg på vei opp fra det mørke dypet der du har holdt meg fanget i åtte år. Jeg hører ikke lenger på dine løgner, jeg ser ikke lenger inn i dine speil, jeg er meg. Jeg er Frida og jeg er god nok. Det føltes så godt når jeg endelig forstod at jeg hadde kraft og ressurser til å kjempe mot deg. Jeg kan vinne. Du er ikke velkommen i livet mitt lenger.

fortiden er vond. forferdelig vond, men jeg prøver å bruke fortiden som en viktig erfaring. Jeg har lært utrolig mye om en hel masse ting som jeg er sikker på jeg får bruk for senere i livet, og jeg har blitt sterk. Jeg holder på å lære meg å kjempe mot en sykdom som vil ta mitt liv, og da blir jeg sterkere enn fjell. Jeg sier ikke det er enkelt. Hver dag er en kamp, men det er så godt å vite at nå er jeg på riktig vei.

veien tilbake til livet. Et nytt liv. Jeg gleder meg. 

Nå er det snart jul igjen også. Det er en fin tid med masse små gleder som vertfall jeg skal prøve å glede meg over. I de tøffe stunder trøster jeg meg med at for hvert skritt, valg, steg i riktig retning jeg tar, er jeg ett skritt nærmere alle målene mine. 

God helg

~Frida~