Fri vilje

Livet! hva er egentlig livet? Vi er alle så heldige at vi har fått et liv. Utfordringen min og mange andres er at vi er født med fri vilje. Derfor er det opp til oss hvilke retninger livet vårt tar etterhvert. Det er selvsagt ikke bare vi selv som påvirker livet vårt. Når vi er barn, tar foreldre og familie, lærere osv, valg for oss, men etterhvert som vi blir eldre må vi ta mer og mer ansvar over valgene våre selv. Vi har fri vilje, noe som gjør det vanskelig å ta valg. Jeg for min del har egentlig aldri hatt så mange muligheter til å ta valg, fordi jeg har blitt fratatt så mange år med fri vilje av livet mitt mens jeg var i behandling. enten var jeg fullt fanget av sykdommen og lot den ta valg for meg, eller så ble jeg tvangsbehandlet og ble ikke stillt overfor noen valg. Så nå sitter jeg her med alt ansvar selv og hver dag måtte ta valg. Det er utrolig vanskelig når man har en bakgrunn hvor man har blitt servert løgner fra en djevelsk sykdom som har fortalt deg usannheter i ti år. Nå må jeg ta ansvar og ta riktige valg.
Jeg er sliten, og jeg sliter. Alt er så vanskelig. Jeg skulle ønske jeg hadde en kraft eller styrke i meg til å kjempe meg gjennom alt dette, men jeg kjenner at jeg er lei. Jeg kjenner at selv om kroppen min er normalvektig, så butter alt imot meg mer enn noensinne. Følelser er som fyrverkeri inni meg og alt er et ork. Så kommer slike fæle katastrofetanker om hvordan i alle dager JEG skal klare å nå målene mine? Og hvordan i alle dager skal  JEG klare å bli frisk fra denne helvetes sykdommslidelsen? Jeg er på niende året som syk nå, og har ikke kommet så mye lenger. Jeg lurer på hva som kunne blitt gjort annerledes? kanskje kunne vi vært foruten noe smerte? ikke godt å si, det er bare å akseptere at slik er og var det. fortiden kan vi vel ikke gjøre så mye med nå, vi kan bare akseptere den og gå videre.
Det er også et valg vi står ovenfor. vi har nemlig fri vilje til å velge hvordan vi vil se på livet selv om det er mye motgang. Jeg må si at jeg har vært heldig som alltid har hatt så mye støtte, glede, godhet og kjærlighet rundt meg. Det er slettes ingen selvfølge. Og jeg er glad jeg har valgt livet overfor sykdommen. Det er heller slettes ingen selvfølge.
Som jeg har skrevet litt om tidligere er det mange som sliter på ulike måter. Mange er syke fordi de har en indre smerte som de ikke får bukt med. Så finner de løsninger som ikke er heldige for dem. syke løsninger. Det kan være rus, tobakk, narkotika, alkohol, uheldige forhold, festing, spiseforstyrrelser osv. Det er mange måter å takle indre sår på. Min måte ble spiseforstyrrelsen. Her er man ikke alltid bevisst på at man VELGER seg inn i en syk verden. Hos mange kommer det bare som lyn på klar himmel. uheldigvis. Men heldigvis finnes det hjelp, men også da må man ta et VALG om at man ønsker endring. At man ikke vil leve på den måten. For VILJEN er viktigst. Vil man ikke bli frisk, blir man ikke frisk. Ingen kan tvinge noen til å bli frisk. Man må måtte ønske det selv, fordi en selv er den eneste som kan gå ut av sin egen sykboble og ut i en frisk verden igjen. Det er den store sannheten, og slik er det. Slik er det egentlig med alt når man skal endre noe i livet sitt. Enten man skal slutte å røyke eller om man skal begynne å trene. Man må ville det selv, for du er den eneste som kan gjøre jobben nemlig.
Det å ta valg er vanskelig. Det er vertfall vanskelig før man bestemmer seg for å ta et valg. Da er man kanskje ambivalent til tusen og kjemper for og mot med seg selv. Men når man først har tatt valget, vet man hva som må gjøres. Og da finner man gjerne de verktøyene som trengs for å gjøre jobben. Derfor blir mange veldig friske fra sine lidelser også. Demonene og tankene og fristelsene vil alltid være der, men det handler om å ta ansvar og riktige valg og riktige handlinger. En ting er sikkert, selv om de ikke føles slik alltid og for alle, VI er selv sjef i eget liv, noe man selv kan bli ekspert på. Man kan lære seg selv å kjenne og bli ekspert på seg selv. Til slutt når man målene sine også. Heldigvis.

~Frida~