utfordringer

livet mitt går opp og ned hele tiden. Forrige helg hadde jeg en skikkelig opptur. Søndag kjente jeg at jeg var på vei ned igjen. Denne uken har jeg vært nede. Jeg har bare sovet og sett TV egentlig. Dårlig med mat har det også vært. Jeg blir likegyldig. Jeg vet det er viktig at jeg får i meg næring selv når jeg har dårlige dager, fordi da har jeg mye mer motstandskraft mot både anoreksi, bulimi, destruktivitet og dissosiasjon og anfall. Men heldigvis tar de spiseforstyrrelsen på alvor her. Når jeg ikke klarer å få i meg stort, mister jeg muligheter til forskjellige aktiviteter. Man kan rett og slett si det slik at spiser jeg lite, blir det lite liv. Det er egentlig bra at det er slik. Det blir som en slags belønning å gjøre enkelte ting jeg ønsker å gjøre. Hvis det er det som skal til for å få i meg mat og energi i "nedperioden" min, så får det være slik.
Jeg har blitt veldig mye friskere de siste ukene, og det er viktig å fokusere på. Det handler mye om de gode valgene jeg har tatt. Det er vanskelig å ta gode valg når jeg er nede, og når jeg ikke spiser er det mat for anoreksien. Jeg kjenner stor forskjell på en normal matdag enn en dag uten mat, sånn tankemessig. De negative destruktive tankene blir mye større når jeg ikke gir kroppen næring.

Jeg er litt bekymret for hvordan det vil gå med spiseforstyrrelsen når jeg skal tilbake på DPSn. Vil jeg bruke det som en mestringsstrategi. Jeg har fortsatt en mulighet til å snu. Jeg har jo jobbet så hardt for å komme hit, og jeg har vært normalvektig i ett år nå, og har nå begynt å gå ned i vekt. Jeg vet det ikke er verdt det. Jeg orker ikke en runde til i det anorektiske helvetet. Det er et helvete. Og jeg skal ikke dit. Fordi jeg har allerede valgt. JEg valgte livet, og da må jeg stå for valget mitt og det som følger med å leve.

i dag kjøpte jeg meg forresten en ny gitar. Gave til meg selv. Kjempegira! :D
~Frida~