sangen sier så mye.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
fredag 19. august 2011
torsdag 23. juni 2011
tirsdag 26. april 2011
Fridas song
Hør på denne fantastisk fine og spesielle sangen.
Den er skrevet av ei unik og meget spesiell jente til meg.
Tenk å bli skrevet en sang om! Jeg har ikke ord.
Jeg kan ikke beskrive med ord hvor rørt jeg ble da jeg hørte den første gang. Det er liksom meg hun synger om. Og innholdet i sangen er rett og slett MEG.
Jeg er kjempe takknemlig for den.
LYTT!
http://www.youtube.com/watch?v=5T4vUJDlXwU
Tusen takk kjære venn, for en nydelig sang.
~Frida~
Den er skrevet av ei unik og meget spesiell jente til meg.
Tenk å bli skrevet en sang om! Jeg har ikke ord.
Jeg kan ikke beskrive med ord hvor rørt jeg ble da jeg hørte den første gang. Det er liksom meg hun synger om. Og innholdet i sangen er rett og slett MEG.
Jeg er kjempe takknemlig for den.
LYTT!
http://www.youtube.com/watch?v=5T4vUJDlXwU
Tusen takk kjære venn, for en nydelig sang.
~Frida~
torsdag 3. februar 2011
se og gråt..
Åh, denne videoen og musikken, fikk meg til å gråte. Historien i videoen er en annens, men det fikk meg til å tenke på meg selv, ting som skal skje fremover, og hele greia.
Det å bli satt i en ukjent verden alene, og måtte forlate min kjære og venner for en stund.
Ensomheten der, og håpet er det eneste man har.
Følelsen av å leve i en annen virkelighet, og følelsen av å ikke klare å komme seg ut av den. Følelsen av sorg og tristhet fordi kjærligheten er så sterk, men sykdommen likevel sterkere. Følelsen av å ville, men ikke klare.
Følelsen av å være alene i en ensom verden, når man ser den virkelige verdenen gå forbi deg.
Følelsen av å ikke kunne gi og vise, fordi man er fanget.
Følelsen av håpløshet der og da, men at fremtiden er håpet og motivasjonen.
Håpet er motivasjonen.
Se og hør, kjenner du deg igjen?
Det å bli satt i en ukjent verden alene, og måtte forlate min kjære og venner for en stund.
Ensomheten der, og håpet er det eneste man har.
Følelsen av å leve i en annen virkelighet, og følelsen av å ikke klare å komme seg ut av den. Følelsen av sorg og tristhet fordi kjærligheten er så sterk, men sykdommen likevel sterkere. Følelsen av å ville, men ikke klare.
Følelsen av å være alene i en ensom verden, når man ser den virkelige verdenen gå forbi deg.
Følelsen av å ikke kunne gi og vise, fordi man er fanget.
Følelsen av håpløshet der og da, men at fremtiden er håpet og motivasjonen.
Håpet er motivasjonen.
Se og hør, kjenner du deg igjen?
lørdag 15. januar 2011
lørdag 8. januar 2011
Musikk gjør meg levende
Jeg tenkte jeg skulle prøve å formulere et innlegg om hva musikk betyr for meg, fordi musikk er en av de tingene som betyr mye for meg og er positivt.
Jeg elsker musikk. Når jeg hører på musikk knyttes hver tone og rytme til noe i meg, som gjør at jeg føler meg "levende". Musikken når følelsene mine, og jeg når følelsene i tonene. Hvilke følelser jeg vil gjøre mer levende i meg, velger jeg ut i fra hvilken type musikk jeg vil høre.
Hvis jeg er trist, blir den følelsen mer forankret i meg hvis jeg hører på musikk som er trist.
Hvis jeg er litt glad, blir gleden mer levende når jeg hører på glad musikk. osv
Musikken hjelper meg å føle, når jeg vil føle.
Den hjelper meg også å føle annerledes, når jeg ønsker det.
Hvis jeg er skikkelig stresset, er det å lytte til rolige,vakre, oversiktlige og kontrollerte toner noe som skaper en magisk ro inni meg.
Musikk betyr mye for meg. Den er liksom en slags mellomstasjon mellom meg og følelsene mine, som gjør at følelsene styrkes og blir mer ekte.
I det siste har jeg glemt musikkens magiske virkning for meg. Spiseforstyrrelsen har tatt alle følelsene mine, og gjemt musikken i et mørkt rom. Spiseforstyrrelsen vil ikke at jeg skal føle, den vil ikke at jeg skal være levende. Heldigvis er musikk noe som finnes overalt, og når jeg hører toner og vakre ord i vakker betydningsfull musikk, blir jeg fort minnet på den magiske effekten igjen.
Jeg har et ganske spesielt og nært forhold til musikk, og det er nok grunnen til at jeg selv faktisk elsker å formidle musikk gjennom sang også. Mens jeg har vært syk, har jeg egentlig aldri hatt noe problem med å synge. Uansett om spiseforstyrrelsen har fanget mine følelser, har den ikke fanget følelsene som ligger i musikken. Når jeg står foran folk og formidler følelsene i sangene, føler jeg meg levende.
Jeg har ikke synget på lenge nå, og jeg savner det. Akkurat nå er det sånn at spiseforstyrrelsen har gitt meg så mange andre plager, at jeg ikke føler meg sterk nok til å synge. Det plager meg, for jeg vet jo hvor mye jeg elsker det.
Heldigvis har jeg en kjæreste som har samme forhold til musikk som meg, og han passer på å minne meg på verdiene mine ofte. Han tar gjerne frem gitaren, og synger for meg, slik at jeg føler meg levende.
Vi pleide å være levende sammen. Sene sommernetter i solnedganger og idyll, og vi spilte toner og sang vakre ord slik at vi følte oss levende, slik at stemningen ble levende, og alt rundt oss og i oss ble borte.
Jeg savner det, derfor skal jeg virkelig prøve å synge snart. Kanskje det får meg til å føle meg mer levende nå? For det trenger jeg virkelig :P
Hvordan er ditt forhold til musikk?
~Lea Amalie~
Jeg elsker musikk. Når jeg hører på musikk knyttes hver tone og rytme til noe i meg, som gjør at jeg føler meg "levende". Musikken når følelsene mine, og jeg når følelsene i tonene. Hvilke følelser jeg vil gjøre mer levende i meg, velger jeg ut i fra hvilken type musikk jeg vil høre.
Hvis jeg er trist, blir den følelsen mer forankret i meg hvis jeg hører på musikk som er trist.
Hvis jeg er litt glad, blir gleden mer levende når jeg hører på glad musikk. osv
Musikken hjelper meg å føle, når jeg vil føle.
Den hjelper meg også å føle annerledes, når jeg ønsker det.
Hvis jeg er skikkelig stresset, er det å lytte til rolige,vakre, oversiktlige og kontrollerte toner noe som skaper en magisk ro inni meg.
Musikk betyr mye for meg. Den er liksom en slags mellomstasjon mellom meg og følelsene mine, som gjør at følelsene styrkes og blir mer ekte.
I det siste har jeg glemt musikkens magiske virkning for meg. Spiseforstyrrelsen har tatt alle følelsene mine, og gjemt musikken i et mørkt rom. Spiseforstyrrelsen vil ikke at jeg skal føle, den vil ikke at jeg skal være levende. Heldigvis er musikk noe som finnes overalt, og når jeg hører toner og vakre ord i vakker betydningsfull musikk, blir jeg fort minnet på den magiske effekten igjen.
Jeg har et ganske spesielt og nært forhold til musikk, og det er nok grunnen til at jeg selv faktisk elsker å formidle musikk gjennom sang også. Mens jeg har vært syk, har jeg egentlig aldri hatt noe problem med å synge. Uansett om spiseforstyrrelsen har fanget mine følelser, har den ikke fanget følelsene som ligger i musikken. Når jeg står foran folk og formidler følelsene i sangene, føler jeg meg levende.
Jeg har ikke synget på lenge nå, og jeg savner det. Akkurat nå er det sånn at spiseforstyrrelsen har gitt meg så mange andre plager, at jeg ikke føler meg sterk nok til å synge. Det plager meg, for jeg vet jo hvor mye jeg elsker det.
Heldigvis har jeg en kjæreste som har samme forhold til musikk som meg, og han passer på å minne meg på verdiene mine ofte. Han tar gjerne frem gitaren, og synger for meg, slik at jeg føler meg levende.
Vi pleide å være levende sammen. Sene sommernetter i solnedganger og idyll, og vi spilte toner og sang vakre ord slik at vi følte oss levende, slik at stemningen ble levende, og alt rundt oss og i oss ble borte.
Jeg savner det, derfor skal jeg virkelig prøve å synge snart. Kanskje det får meg til å føle meg mer levende nå? For det trenger jeg virkelig :P
Hvordan er ditt forhold til musikk?
~Lea Amalie~
onsdag 5. januar 2011
Våken Drøm
En fantastisk nydelig sang. Våken Drøm. Ord som forteller så mye. Vamp, nok en gang, TAKK!
Ei bleike sol står opp i øst det går mot nok ein dag. Og gjenlyden i fra di røst og dine hjerteslag e det fjerna svaret eg fremdeles får kver gång eg ber min stumme bønn. Men eg tar det med meg kor hen eg går mens eg vente i ein våken drøm Det hende at eg ser deg gå forbi ein gong i blandt Et streif av sol i alt det grå, det klaraste eg fant. Det var eventyret om å finna ein skatt der stjerner speiles i en brønn og eg går og leite ei stjernenatt Mens eg vente i ein våken drøm Du er ei uro i mitt sinn eg aldri kan bli kvitt. Hvis du vil gi meg dagen din så får du livet mitt. For alt me har er her og nå og tidå renne som ein strøm. Eg ser dagar komma og dagar gå mens eg vente i ein våken drøm.Jeg elsker musikken til VAMP. Den er så levende,ekte og utrolig vakker.Hva synes du om sangen og vamp?
~Lea Amalie~
Abonner på:
Innlegg (Atom)