sannes blogg

Jeg legger ut dette innlegget på vegne av ei venninde.
Ei sterk jente som har vært gjennom så mye, ei sterk jente som jeg beundrer.
Ei sterk jente som jeg vet en dag kommer til å blomstre.
Livets utfordringer som tenåring beskriver Sanne i sin blogg.
Jeg fant interessen for bloggen hennes, gjennom et innlegg der hun åpner seg totalt og forteller om sitt forhold til seg selv. Det er tøft og modig gjort, og krever mye når man står i et miljø hvor det er forventninger til deg og man har forventninger til seg selv i tillegg.

Les bloggen!

Jeg vil du skal vite at jeg alltid vil være her for deg sanne.
http://unmistakable.blogg.no/
~Frida~

today

Det har vært en tung dag. Mange tanker sirkulerer som sagt. Mye angst knyttet til det å beholde maten i magen. Jeg har selv klart å spise måltidene etter planen i dag. Det er stort bare det. Jeg har klart å tilføre kroppen min næring, og latt den bli der. Det er et helvete både fysisk og psykisk. Det er litt av en påkjenning på magen når den plutselig får fast føde. plutselig skal tarmene begynne å jobbe for fullt igjen. Jeg ser mer eller mindre ut som en afrikaunge med en enormt oppblåst mage og en litt for tynn kropp. Magesmerter har stort sett tatt store deler av dagen. Psykisk kjenner jeg hvor enormt sterk anoreksien er konstant. Den vil ha meg til å trene, lure og kaste opp, og det er da jeg må være sterk og vise hvem jeg spiller på lag med. Jeg kan da velge å høre på anoreksien eller på personalet og de rundt meg som vil hjelpe meg. Det er en tøff kamp, og ingenting gjør så godt som å komme til bloggen å lese alle de gode kommentarene fra dere. Dere aner ikke hvor mye de betyr for meg. Jeg er ikke så flink til å svare, men dere skal vite at jeg leser dem, og tar imot alle gode råd.  takk <3
~Frida~

kjære unni

Jeg vil bare skrive et lite innlegg om en dame som jeg virkelig beundrer og inspirerer meg.
Hun har bevist at det umulige er mulig. Hun har klatret seg opp fra dypet og er nå på toppen og har alt hun drømte om og ønsket seg. Hun introduserte meg for boken "the secret" som du kan lese om her.

Hun er livsstilsveileder og driver med herbalife. Dette er ei kjempedame.
Jeg og hun har et mål sammen. Når jeg blir litt sterkere, skal jeg og hun på spa.
Jeg gleder meg.
Takk unni, for all motivasjon og livsglede du gir meg.

Følg bloggen hennes her. 
~Frida~

åpenhet

For noen dager siden tok jeg et valg. Et valg som lenge har stått i hodet på meg. Skal, skal ikke?
Jeg valgte å være åpen om historien min og situasjonen min nå for så og si alle. Jeg vet at alle en dag vil få vite det uansett. Jeg har tenkt litt over det med å være åpen om spiseforstyrrelsen min og historien min bak. Før jeg fikk skikkelig tilbakefall var det nok ikke mange som viste. Jeg gikk på en normal skole og levde et normalt liv. Venner og familie visste jo hva Frida har vært gjennom, og delvis hva jeg strevde med da. Men jeg kan vel si at for andre var jeg ei normal jente med et normalt liv. Det i seg selv var utrolig godt for meg. Det å kunne komme på skolen og være normal elev, feste som ei 17 år gammel jente, være med venner. Rett og slett frisk. Jeg levde to liv på en måte. Jeg ville ikke at det syke livet mitt skulle påvirke det friske heller, så jeg var veldig taus om det.
I tillegg skammet jeg meg veldig over sykdommen min også. Sykdommen min har fått meg til å gjøre så mange ting den friske Frida aldri ville ha gjort. Jeg vet det ikke var jeg som gjorde det, men likevel var det det. Etter at sykdommen min utviklet seg fra bulimi til anoreksi igjen, har det friske livet mitt blitt redusert. Som alle sikkert vet er jeg innlagt på østmarka nå. Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er fordi jeg vet at veldig mange bekjente har begynt å lese bloggen min etter at jeg opprettet en facebookside. Etter at jeg valgte å være åpen om situasjonen, for jeg vet det er mange som har lurt. Hva er hemmeligheten bak Frida? Hvorfor er Frida en sånn person som er så spesiell? Jeg vil si jeg er spesiell nettopp på grunn av alt jeg har vært igjennom. Det å få en spiseforstyrrelse som 11-åring, bo på sykehus i 3 år, være døden nær, se livets mørke sider etc, har gjort noe med meg. Jeg har lært meg å sette pris på de tingene som virkelig betyr noe her i livet. Slike ting som ikke nødvendigvis alle har. Det vet jeg. Slike ting som familie, venner, vår, hvitveis, sommerfugler, skole, et trygt land, kjærlighet, liv. Det å leve et spiseforstyrret liv som igjen har ført til et liv med redusert livskvalitet, har gjort at drømmene og planene mine for mitt liv har fått blomstret. Jeg vil så mye her i livet. Jeg har så mye jeg vil gi av meg selv til andre. Jeg vil utrette noe stort.

Jeg er Frida, og historien min følger med meg. Jeg vil at alle skal fortsette å tenke på meg som frida, selv om dere nå vet fasaden bak. En dag skal jeg fortelle dere historien min.

~Frida~

facebookside

Jeg har opprettet en egen facebookside for bloggen min.
her er linken

~Frida~

endrer bloggadresse

Jeg tenkte å endre bloggadresse.
Jeg brukte istarten bloggnavnet lea amalie. siden jeg nå bruker mitt eget navn tenkte jeg at det var best å endre bloggadressen min også.

Frida la vie
La vie er fransk og betyr liv.

http://fridalavie.blogspot.com/
venter noen dager med å gjøre det, slik at alle får det med seg. :) tihi
~Frida~

hjerte

Fra min kjære Ingalill <3

besøk bloggen hennes her
~Frida~

kjære lesere

Jeg grubler  litt over det innlegget jeg la ut i går, der jeg beskrev hva som faktisk har foregått den siste måneden, og litt om hvordan ting er nå og fremover. (Innlegget finner du her.)
Jeg luer på om det er riktig  av meg å blogge nå. Ting er veldig ustabilt for tiden.
Denne bloggen handler jo om min vei ut av spiseforstyrrelsen, og den heter "the truth", så jeg mener vel at det er greit å få med det meste. Jeg føler ikke at jeg trenger å skjule noe.
Hva synes dere?

Jeg holder forresten på med spørsmålene fra spørsmålsrunden, men det tar litt tid. dere kan fortsatt stille spørsmål på denne siden.
Vil igjen takke for fantastiske tilbakemeldinger. Det er ikke alltid jeg husker å svare, men dere skal vite at de blir lest og godt gjemt i hjertet mitt.

~Frida~

prøver på nytt... SPØRSMÅLSRUNDE!

For noen uker siden skrev jeg at jeg skulle ha spørsmålsrunde. Jeg må bare beklage at jeg ikke har svart på den. Men siden det har skjedd utrolig mye disse siste ukene og at ting ikke gikk helt som forventet, er det en del av de spørsmålene som ikke er relevante nå. Så jeg plukker ut de spørsmålene som er relevante, så starter jeg en ny spørsmålsrunde igjen.

Spør i vei!

~Frida~

Vil du bli sponset?

Vil du ha bloggen din sponset? 
Registrer deg her da vel :) 


Jeg kom tilfeldigvis over denne siden, og det skal nok visstnok være ganske lett å få bloggen sin sponset fra den siden. De samarbeider med sponsorer som gjerne vil sponse blogger som ikke nødvendigvis ligger på topplisten.
Registrer deg om du vil bli sponset..

God søndag folkens
~Frida~

Arielle Blair's Blogg

Jeg var innom en blogg for en stund siden, som jeg tilfeldigvis fant igjen i sted.
Bloggenforfatteren er ei ung dame med en historie med spiseforstyrrelser. Hun er frisk nå, og bruker mesteparten av tiden sin på å hjelpe andre til å begynne på sin vei mot frisk. Det er faktisk jobben hennes.
På bloggen finner du utrolig mange videoblogger, med tema i alt fra : hvorfor man bør få hjelp, hvordan man kan få hjelp, hva spiseforstyrrelsen gjør med deg, tips i forhold angsten til vektøkning i behandlingsprossessen og masse annet.
Denne dama er utrolig. Det er verdt å ta en tur innom bloggen hennes--> Arielle Blair

----------------------------------------------------------------

  

Her er en av hennes videoer. 

~Frida~

Gratulerer til tanteungen min

Kjære verdens beste tantebarn.


I dag er det 3 år siden du, vårt lille mirakel kom til oss. Du fikk en litt annerledes start på livet, og det fordi du så bestemt skulle ut til verden litt tidligere enn antatt. 3 måneder for tidlig kom du, og var så liten og svak.
Men likevel var du en blomst. Du gav deg aldri, og blomstret og vokste for hver dag.
Å se deg blomstre, fikk meg til å blomstre.
Sammen blomstret vi.
I dag er du verdens beste jente. Sprudlene, energisk, meget smart, morsom, smilende og elsker oppmerksomhet.
Heldigvis kom du til oss, og gjorde hverdagen hjemme på Rosenhaug mye bedre.

Så kjære jenta mi,
GRATULERER MED 3-ÅRSDAGEN!

Hilsen "Tate Fida" som er veldig veldig glad i deg<3
~Frida~

Hva synes du, Marie?

Greit, spiseforstyrrelse og fysiske plager..blablabla...boring!

 Hvis  jeg ser bort i fra det(wow), så har dette vært en helg som jeg vil huske. Gårsdagen sier mye om hvorfor.
Takker kjæresten min for hans utrolig fantastiske vesen, tålmodighet og  omsorg for det<3
(Jeg skal presentere han for dere senere, han er litt.. sjenert) 
                                                                                               

Men som jeg sa, hvis jeg ser bort i fra spiseforstyrrelse og dens godsaker, er det noe jeg også skal gjøre i dette innlegget.


 Jeg ble litt inspirert av kjære Marie(verdt å besøke), som innimellom piffer opp bloggen sin med noe hun kaller "10 kjappe". 
Det vil si 10 faktaopplysninger, sannheter, morsomme vaner eller avhengigheter, informasjon eller ting om meg/seg selv.
 I Maries "10 kjappe" er det ofte opplysninger som utløser et lite smil, hehe.. (Men det er fordi du er så fantastisk, Marie)


Og sånt gjør jo gjerne hverdagen litt bedre, fokus på andre ting enn spiseforstyrrelse, monstersykdommer, etc. ikke sant?
I all respekt for Marie som bruker "10 kjappe", må jeg vel finne på et annet ord, fordi jeg har nemlig tenkt å la Marie's inspirasjon bli en del av bloggingen min fremover.

Hva med
 " TEN- fun-frida-wierd-random-Facts"?

som du ser, har jeg veldig mye å skrive om X)

~Frida~

Fargerik Fredagskveld.

Det er en ganske "vanlig" fredagskveld for meg i kveld.
Mer som en slik fredagskveld som ikke inneholder så mye sosialt samvær med verken venner eller kjæreste. 
Mer som en bulimi - fredag(som alle fredager),
tenke-hva skal jeg gjøre fremover-Fredag. 
                                                                                                                           
Anoreksien er forbanna fordi jeg i det hele tatt våger å overspise,
jeg prøver å ha maten så lenge som mulig i magen før jeg kaster opp,
men anoreksien prøver å få meg til å kaste opp med en gang.
dumme anoreksi.
Middagen var tøff, men jeg klarte det.
Middagen lå i magen i en time før den forsvant ned i kloakksystemet.
( jeg tror det er mer av Fridas BP - mat som ligger der,
 nede enn det som normalt skal ligge i et kloakksystem,
 etter 2 år med bulimi)hihi


Kveldsmaten var enorm, og forsvant ganske fort ut av magesekken,
men så fikk jeg så dårlig samvittighet av at jeg hadde spist opp en stor del av mammas helginnkjøp,
så jeg peiset på med en skikkelig godterirunde, men den forsvant enda fortere!
Dumme anoreksi.
Jeg bruker overspisingene mine bevisst, for å prøve å vente så lenge som mulig med å kaste opp,
fordi jeg prøver å holde vekten stabil.
Men anoreksien er sterk. Den er forbanna sterk. Og jeg hater den.
Fordi disse bulimihelgene er det eneste 
som holder meg i livet for tida. 

Jeg er så langt ned i vekt nå,
at behandleren min kommer på mandag til å si :
"Nå skal jeg veie deg,
 fordi jeg vet du ikke veier det du sier til meg.
Det kan jeg bekrefte på de andre symptomene.
Jeg regner med du veier XX kg nå, 
og jeg håper Frida Frivillig, 
går med på en innleggelse på akuttposten,
Slik at de kan hjelpe deg med at du ikke raser mer ned i vekt, 
og forsvinner for oss." 


frida kommer til å svare :
 "jeg vil vente til etter vinterferien,
 fordi jeg trenger tid sammen med kjæresten min og vennene mine før innleggelsen. 
Og det er så godt å slappe av, bare to uker til? "

Men samtidig vet jeg at anoreksien vil blomstre enda mer på to uker. 
                                                                                                                      

Ellers hadde jeg en lang og fantastisk samtale med rebekka på facebookchatten. 

Hun er et fantastisk menneske, hun er godt på vei til å bli frisk, 

hun er utrolig omsorgsfull, hun har et hjerte større enn...varmere enn ild. 

Vi snakket om alt mulig oss i mellom, og vi fant ut at vi begge har en lidenskap for musikk. 

hun skriver ut følelser og skaper nydelige sangtekster, og jeg synger ut følelsene mine. 

hun er virkelig god og snakke med, og hjalp meg mye i kveld. Takk Rebekka:)

                                                                                                                         

Når det kommer til sanglidenskapen min, så er ikke akkurat stemmen min på topp for tida.
Det er mer som piping og kakling som kommer ut av kjeften,
og det er monstersykdommens feil.
Men tidligere gjorde jeg en del opptak på diverse sanger jeg sang,
og hvis jeg klarer å finne dem i alt rotet mitt,
kan jeg prøve å konvertere og fikse litt og lage en liten filmsnutt om Fridas favorittsyngesanger.
Hvis det er noen interesse for det fra dere lesere, kan jeg kanskje legge den ut på bloggen, for å vise hvor mye musikk betyr for meg.
ER DET INTERESSE FOR DET?

+ en ny motivasjonsfaktor
  for å gå opp i vekt igjen,
  er at jeg kan få synge igjen. 


Jeg er fornøyd med fredagskvelden, men gleder meg enormt til i morgen,
Da skal nemlig jeg og Lars ha en Frisk-kveld.


~Frida~

GOD MORNING + en liten gåte

GOD MORNING SUNSHINES!

Jeg ville bare ønske alle en fin dag!
En liten frokost + nydelig te + kaffe for å holde meg våken er inntatt, og vi setter på kursen mot Levanger.
Jeg skal gjøre mitt beste, og jeg kjenner dette blir en BRA DAG!


En liten gåte før jeg fyker: 


Midt på et bord i et firkantet rom er det et kakestykke, og i hvert sitt hjørne av rommet sitter det et troll, et spøkelse, en heks og en smart svenske. Hvem tror du får kaken?
~Frida~

utrolig.... :)

Utrolig hva en lang god dusj, etterfulgt med diverse ansiktsmasker, kremer, hårkur, sminke og fargerike klær kan gjøre med formen du. 

For to timer siden lå jeg i ett med sofaen, inntullet i pledd og varmeflasker, og ble underholdt av tv-en og min kjære mor som vasket. Jeg følte med rimelig lat og daff en vending, så jeg bestemte meg for å vertfall PRØVE å gjøre noe med det. Og heisann, det ble jo bedre. :)

Nå tenkte jeg å fortsette dagen med å være snill med kroppen min, og putte innpå litt mat, drikke en vanvittig god te som jeg fikk av min kjære, og bare slappe av.
Dagen i dag er litt bedre kjenner jeg. Kanskje fordi jeg har SOVET i natt. Helt sykt egentlig. Jeg har ikke sovet på 100 år. Takk gud for sovepiller som funker.

I morgen er det en ny runde på Levanger. Glede-gruer meg, men regner med det går rimelig greit.

Jeg har egentlig lenge tenkt å spørre om noen har lyst å ha et gjesteinnlegg på bloggen min. Det kan være om hva som helst. ROP UT hvis du har lyst! :)

Klem på dere!<3
~Frida~

Har du en kaffe å anbefale?

Jeg har egentlig likt kaffe lenge, men i det siste har jeg virkelig fått smaken på det.
Ingenting er så godt som kaffe før man løper ut døra til skole eller jobb.

Men, jeg er da ikke alene om å drikke kaffe, så jeg lurte på hvilken kaffe dere drikker, og om dere har noe å anbefale? 
Kaffe er Kaffe, men begynner å bli litt lei av samme sort.

Jeg vurderer å kjøpe meg en slik kaffemaskin, noen som har erfaring med det?

Åpen for forslag som kan fargelegge min blogg..

Jeg skriver jo mest om ting som foregår inni hodet mitt, ting som skjer med meg og rundt meg, tanker og følelser etc. så...


Så jeg lurer på:
- Er det noe dere lurer på? 
- Er det noe dere vil jeg skal skrive om?
- forslag til ting jeg kan skrive om?
- Noen som vil ha et gjesteinnlegg på bloggen min? 
Hva som helst...

Bare kom med forslag til ting dere vil ha mer av på bloggen. Jeg har prøvd å få inn en del bilder i det siste, og jeg hadde jo en spørsmålsrunde her en dag.
Jeg er veldig åpen på forslag, som kan fargelegge bloggen min litt mer:)

En TAKK fra innerst inne i hjertet..

Jeg har noe på hjertet. Noe godt.

Det å legge ut om følelser, skam, tanker, nedturer, oppturer og mye om ting som foregår inni mitt mystiske hode, er vanskelig.
Jeg må få det ut, så jeg prøver å formulere kampen min med ord og bilder her på bloggen.
Det er veldig mye som kommer ut, nettopp fordi hele hodet mitt fungerer mer eller mindre som en sprettball.
Noen dager er jeg full av glede, håp og motivasjon, andre dager er jeg takknemlig for alt jeg har, andre dager er jeg så deprimert og tom at jeg skriver svart, andre dager er jeg bare lei.
Kampen er mot og med spiseforstyrrelsen hele veien. Ambivalens, dissossiasjon, angst, sprettballtanker, men alltid litt håp. Derfor ser bloggen min ut som hodet mitt. Sprettballblogg(hehe).

Uansett, poenget mitt var at jeg skulle formidle det gode jeg har på hjertet.
Når jeg velger å legge mitt sprettballhode på nett og lage en sprettballblogg, er jeg helt målløs, glad, og rørt over hvor mange støttende mail og tilbakemeldinger jeg får.
Tilbakemeldingene deres er for meg, BEKREFTELSER! Bekreftelse på at jeg og det jeg skriver betyr noe.
For det klarer jeg ikke å se selv. Men når disse vakre forståelsesfulle menneskene skriver så gode ord til MEG som jeg har fått i det siste, sitter jeg å griner av en enorm glede fordi jeg blir forstått.
I mange år har jeg prøvd å prøvd å formidle følelsene mine, mest hos leger og psykologer, men de har bare handlet ut i fra det jeg har fortalt. Her på bloggen min møter jeg FORSTÅELSE, og jeg får BEKREFTELSER på hva jeg er.
For i dag, gikk det nemlig opp for meg, at jeg er sterk.
Jeg er sterk som har klart å overleve disse årene mot dette monsteret som jeg liker å kalle spiseforstyrrelsen.
Jeg er sterk som enda ikke har gitt opp, og jeg er sterk fordi jeg klarer å se håp i de mørkeste stunder.
Jeg er sterk som overlever dagene, og jeg er sterk fordi jeg vil lære meg å leve dem.

Grunnen til at jeg har vært så sterk gjennom alle disse årene, er fordi jeg har hatt et helt utrolig trygt nettverk med en mor som aldri har gitt opp, en far som aldri gir seg, venner som har dradd med ut av spiseforstyrrelsen og tatt meg med på morsomme kvelder og fått meg i lykkerus, og ikke minst min aller kjæreste beste kjæreste. Med våre drømmer og med vår kjærlighet, er vi sterke.

Så i dette innlegget vil jeg bare få frem at alle gode ord, all kjærlighet, all bekreftelse, alle råd etc.. som jeg får fra dere på bloggen, og fra familie,venner og ikke minst min kjære, betyr så mye at det rører noe i meg.
I meg, ikke spiseforstyrrelsen. I MEG! Kan dere tenke hvor godt det føles?
Jeg griner:)

Takk kjære forståelsesfulle, vakre, unike,verdigfulle mennesker.

SPØRSMÅLSRUNDE!

 Hei og hopp!
Jeg tenkte og grublet litt på om jeg kanskje skulle slå til med en spørsmålsrunde.
Det er litt vanskelig å skrive noe om "hele" meg, og ikke bare sykdommen min når jeg lever i en spiseforstyrret hverdag, så dere må gjerne stille spørsmål om hva som helst.
Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan, om det er om MEG, spiseforstyrrelsen, selvskading, skole, behandling,min historie....hva som helst:)

håper på mange spørsmål:) vet ikke når jeg svarer, men det blir muligens i slutten av helga eller starten av neste uke:)
Tjohei

~Lea Amalie~