kjærligheten

" Så stod de der de tre. Tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten"

Det er rart hvor sterk kjærligheten kan være. Jeg har vært så heldig å få funnet den. Jeg tror at når man først har funnet den eller at kjærligheten har ført to sammen, vil den blomstre så lenge man passer på å kjenne på den og ikke gir slipp på den. Den kan være skummel og utrygg også, fordi det gjør noe underlig med en. Det kan være ukjente følelser som man ikke vet hvordan man skal takle. Det kan forandre på ting, og forandringer er alltid skummelt. I mitt tilfelle forandret kjærligheten livet mitt. Jeg var fanget i mørket, da skjebnen førte meg opp i lyset og jeg fikk møte kjærlighet. Siden da har den bare blomstret. Siden da har jeg blomstret.
Men i mitt tilfelle har kjærligheten fått motstand. En djevelsk sykdom som oppfatter kjærligheten som en trussel.
Kjærligheten er så sterk at den er sterkere enn sykdommen min. Derfor har det til tider vært en kamp både for meg og Lars. Sykdommen har stått imellom oss. Men så tok jeg et valg. Jeg valgte kjærligheten. Jeg valgte å kjempe mot sykdommen. Verktøyene mine er nettopp tro, håp og kjærlighet. Jeg har det i meg.

Min kjærlighet til Lars er så sterk. Min største motivasjonsfaktor er å tilbringe resten av livet mitt med han. Det er det kjærligheten som holder troen og håpet oppe.

Min kjære sendte meg dette i kveld. Det sier litt.
Jeg ELSKER deg Lars Daniel <3
------------------------------------------------------
Du skal vite noe

Du skal vite noe som du egentlig vet men som du ikke alltid klarer å se klart mens du klatrer mot toppen av fjellet, Frida.

Sykdommen er så ufattelig stygg om den blinder deg totalt for gevinsten og lyset som ligger der framme og venter på deg..
Hvordan kan du, som er så sterk og så inderlig vil bli frisk, tillate sykdommen å gjøre det? Hvordan kan du glemme livet som venter på deg, Frihetens sang, lykken, selvtilliten, familien, kjæresten din som vil ofre alt for deg og elsker deg, venner, reiser, musikk og ikke minst Frida? Jenta med de grønne øynene, den skjønne jenta som skal bli til en helt utrulig nydelig kvinne? Du kan ikke tillate sykdommen å få deg til å glemme dette, Frida. Det er en grunn til at du nå i livet ditt står i mørke og nåler. Grunnen, som er drivkraften din ut av helvetet er at du skal få leve fullt ut i TRO, HÅP og KJÆRLIGHET. Det er de tre som skal bære Frida's liv. De tre og inget annet. Fordi Frida er lagt av disse tre. 

Du er en heltinnene, Frida. Og heltinner taper ikke. Så om du ikke vet om du kommer til å klare dette, om du tror du vil være fanget i spiseforstyrrelsens klør resten av livet ditt, om du tror du vil forbli ulykkelig skal jeg gi ett enkelt svar på alle disse røde spørsmålene, som er en sykdoms siste skrik om å få styre deg.. Svaret er NEI. Du kommer ikke til å leve med anorexi og bulimi svidd fast i legemet ditt resten av livet. Nehei.. Det er hva sykdommen forteller deg når du viser deg svak for den. Når du føler deg klar av og være sterk, og redd og urettferdiggjort fordi du aldri får hvile, aldri får fred med mindre du følger en syk kommando, skal du huske og tenke 1 ting. Det vil ikke være sånn for alltid. Du vil få hvile deg. Du vil få puste. 

Hva ligger i ordet "frisk", Frida? 
Det varierer fra person til person. En person kan være frisk, men ikke ha det bra. Men personen kan gjøre noe for å få det bra. Personen kan kjempe for å føle seg fri. Kjempe for friheten. 
Det som setter deg in en spesiell situasjon er du kjemper for å bli frisk, ikke sant? Og når du den dagen blir FRISK, vil du også bli FRI. Når du har bekjempet sykdommen, vil du oppnå ett friskt liv- og FRIHET. Du i din spesielle situasjon, vil få igjen for alt blodet du nå ofrer, Frida. Når du når toppen av fjellet vil du se på livet gjennom andre øyne enn en vanlig mann i gata.

Når du kjemper i mot sykdommen din er du nærmere Toppen av fjellet. Du har vel ikke glemt at veien som virker umulig faktisk er mulig? Ikke la sykdommen fortelle deg noe annet, den har i grunn ødelagt nok for deg i løpet av disse 6 årene, synes iallefall jeg. Gjør ikke du? 

Jeg spurte hva "Frisk" betydde. Jeg synes det er så godt å tenke på en frisk Frida.. Det er en Frida som har det så mye bedre enn nå at det er vanskelig å forestille seg det.
Tenk det! Hva gjør og ER Frida som frisk? latterlig at sykdommen prøver å fortelle deg at du er ingenting uten den egentlig.. At det går an å ty til så usanne påstander er kvalmt. Forferdelig synd om du tror på dem, disse påstandende som sykdommen serverer. Det er dumt fordi de hindrer deg i å gå rett vei. Uansett- Frida som frisk! Det skal jo skje, fordi du vil det. 

"Hun våkner om morgenen i sitt eget hus, innredet av sin egen kreativitet og kjærlighet. Hun våkner ved sin Lars, som hun sammen med, er sterkest i verden. Hun griper dagen i Frihet, hun utfolder seg, hun elsker og blir elsket."
Resten av historien kan du fortsette med selv, fordi Frida gjør akkurat som hun vil i den historien. Historien som skal bli livet ditt, i Frihet. Det livet får du om du vil ha det. Og jeg vet da at du vil ha det, Frida...

Hva er det som skjer når du går deg bort, lar deg forføre av spiseforstyrrelsens destruerende tilbud? Hva er det som skjer når du må adlyde spiseforstyrrelsen?

Du vil bli Frisk. Du vil bli frisk fordi du har ALT og vinne på det. Men jeg tror du glemmer hvor mye du vil bli frisk. Du glemmer hvor inderlig stor den kraften som ligger i det ønsket er. For det er den kraften du må bruke. Du glemmer hvor STERK du er, Frida. Du faller i fellen hvor spiseforstyrrelsen lar deg tru den er sterkerer enn deg. Det er dumt fordi den er ikke det. Jenta med gnisten i de grønne øynene kan hvis hun vil ta i bruk verdens største kraft, som ligger i ønsket om å bli frisk. Og hun har tro, håp og kjærlighet, som hun skal bygge det nye livet sitt på. 

Ta i bruk styrken, Frida. 

Jeg gleder meg like mye som deg til den dagen du blir frisk



din sjelevenn
~Frida~

herlig med besøk

Jeg hadde kjempekoselig besøk av Thina og Ask i dag. Det var herlig og treffes igjen. Det er så lang tid siden sist jeg traff thina. Og denne gang hadde hun med lille Ask. Verdens søteste gutt. Vi trillet en liten tur, ellers var vi bare på rommet og koset oss. Jeg og Ask ble gode buddies vi :) Jeg fikk også en kjempe fin gave av de. Et tro-håp- og kjærlighetsmykke. Det satte jeg utrolig pris på.

tusen takk for at dere gjorde dagen min så bra.
~Frida~

Shoppingtur hurra, kveldsmat nesten krise

Hvordan skal jeg si ettermiddagen min har vært? FABELAKTIG!
Jeg fikk snakket ordentlig med kontakten min om at jeg virkelig trengte noe annet å tenke på, noe friskt å fokusere på, noe frida liker. Jeg kjente at anoreksitrollet hadde et hardt grep om meg og at jeg slet med å finne fokuset mitt, og ikke minst holde på det. Anoreksien er fortsatt sterk. den prøver seg hele tiden. Jeg mister litt fokus, og da hjelper det å gjøre ting Frida liker.
Denne gang ble det en liten shoppingrunde på City Lade. Hennes & mauritz hadde jo salg over hele butikken, så der var det vertfall 1 stk frisk Frida som gikk amok. Jeg fant UTROLIG mye fint. Jeg er kjempe fornøyd.
Det er noe annet å dra på shopping og handle klær når man har litt kjøtt på beina. Det ser faktisk fint ut på kroppen og klærne henger på. Men Frida ønsker seg nok enda litt mer kjøtt på beina. Jeg ser at jeg fortsatt er alt for tynn. Jeg vil ha en veltrent kropp på rundt BMI 19-20.

Jeg sliter veldig med å holde fokus. Det er lite som skal til for å vippe Frida av pinnen og bli overstyrt av anoreksitrollet. Det var det som skjedde i kveld. Eller det var vertfall ikke min feil. Et dramatisk kveldsmåltid ble det vertfall. Alt dreide seg om en liten skrivefeil. En skrivefeil som også kan kalles "slash" eller "eller". Det er snakk om Ett glass drikke. Jeg får velge mellom juice eller biola på kveldsmaten, men ble servert begge deler i kveld. En vrang sykepleier satt fast på sitt og hva som sto på lista, mens jeg ble hysterisk og redd for at alt kom til å ende med et sondemåltid. Det ville vært et nederlag for meg. At brødmåltidene som alltid går så bra skal ende med sondemåltid. Det ville vært tidenes nederlag for meg etter en så fin ettermiddag hvor jeg virkelig har koset meg masse. Det endte ikke med sondemåltid. Jeg fikk panikk, kastet opp, de ringte og undersøkte om det biolaglasset, og jeg fikk en ny sjanse. Så i dag er alle måltidene inntatt av Frida.

Ellers er jeg litt bekymret for vekten min. Jeg er så livredd for å miste permisjonen min. Det ville vært verdens undergang. Derfor prøver jeg alt jeg klarer time etter time å holde fokuset på målet og holde anoreksitrollet i bur. Det er vanvittig tøft. Det er vanvittig slitsomt å hele tiden ha fokus på målet, når anoreksitrollet kjemper med nebb og klør om all plassen i hodet mitt. Noen ganger merker jeg ikke selv at hodet mitt fylles med anoreksi-gift, og plutselig er jeg "på kjøret" igjen. Det er vanvittig hardt å kjempe hele tiden. Jeg gleder meg virkelig til å på permisjon nå. Jeg trenger å være Frida igjen. Derfor har jeg i morgen tenkt å ha en "føre-var-dag" med at jeg er ekstra lite i aktivitet, slik at vekten garantert er i boks, pluss at jeg heller er på pluss-siden enn på minussiden før helgen. Jeg kommer nok til å bruke ekstra mye energi i helga, siden jeg skal være med på så mye. Jeg håper bare så inderlig at ALT går etter planen nå, og at jeg får den permisjonen.
Jeg gleder meg også til at humør, tanker og uro og angsten slipper taket og at jeg blir mer stabil. Det er slitsomt å fungere som en Jo-Jo hele tiden.
~Frida~

Tirsdagsmiddag i boks!

Jeg klarte det! jeg klarte middagen i dag. Jeg spiste 1 1/2 fiskekake og to små poteter.
Da jeg skjelvende gikk til spisesalen i dag, hadde jeg nesten gitt opp å klare å gjennomføre måltidet. Jeg var forberedt på nok et nederlag, og dermed et sondemåltid. Anoreksitankene hadde allerede begynt å sirkulere i topplokket og jeg holdt på å miste fokus et øyeblikk. Anoreksitrollet hadde nesten klart å overbevise meg om å ikke spise, så få sondemat som skulle kastes opp. Jeg satte meg ved matbordet, endret tankene mine. Dette så faktisk overkommelig ut. Middagen kunne jeg klare å spise. Det var en posjon jeg kunne klare å spise.
For meg er det å mestre utrolig viktig. Det at jeg i dag kan legge meg å tenke på at jeg faktisk har klart alle måltidene i dag, er en mestringsfølelse som jeg virkelig skal forankre langt inni hjertet mitt. Jeg klarte å overvinne anoreksien! JEG har vunnet alle kamper i dag. Det er fortsatt en kamp etterpå. Det er da jeg skal velge å LA VÆRE å trene eller kaste opp. Det er da jeg må være sterk og fokusere på permisjonen i helgen.
Jeg har jo en time med utgang, hvor jeg kan gjøre hva jeg vil. Kanskje jeg tar meg en tur til butikken, kanskje jeg drar på aktivitetsrommet og maler litt. kanskje jeg bare går tur. Jeg vet ikke helt hva jeg har lyst til. Kanskje får jeg mast meg til en liten shoppingrunde på city lade.
Jeg kjenner jeg trenger litt friskt innputt for å få tankene på litt friskere linjer nå. Denne dagen skal gjennomføres på en så frisk måte som mulig. Denne dagen skal være frisk!

Det tenker jeg er viktig for meg fremover. Det å hele tiden få friskt innputt og se friskt liv.
Det vil nok øke motivasjonen min også. Jeg trenger motivasjon hele veien.
Helgepermisjonen er jo selvfølgelig en stor motivasjon for meg, men når jeg mister fokus litt, er det viktig med en frisk påminning om hva som venter meg der ute. Friskt innputt er utrolig viktig for å få Frisk-Frida i gang og  til å kjempe videre.
En ting er sikkert. Jeg skal på festival!
~Frida~

GLEDESTÅRER!!!

jadda, vektkravet var nådd og vel så det. Det betyr at hvis jeg fortsatt har gått opp innen torsdag, blir det festival og overnattingsperm på meg i helga :D Jeg tror det var første gang jeg faktisk gråt av glede når jeg så at vekten var gått opp. herregud, jeg får på festival. Jeg skal på festival! jeg tror jeg hopper i taket!
ALT SKAL GÅ BRA TIL TORSDAG! jeg skal kjempe som aldri før. den permisjonen skal jeg ha!
punktum! gå å legg deg anoreksitrollet. Her er det jeg som styrer showet!

Ellers ble det gjort en del endringer. Jeg hadde gått opp over 0,7 kg - og får dermed mer aktivitet. En halvtime ekstra aktivitet ute på ettermiddagen. Altså 1 time på ettermiddagen.
Jeg har heller ikke fastvakt lengre. Jeg føler meg rimelig trygg på at det skal gå ganske bra. Jeg har store planer for å få den permisjonen som nesten er i boks. Og flere permisjoner blir det jo etterhvert også. Jeg har masse å se frem til nå. Alt de krever av meg her er at jeg går opp 0,7 kg i uken. Det skal jeg klare. Jeg er så godt i gang nå. jeg har så mye å se frem til. Jeg er blitt lovet spa neste uke hvis alt går etter planen også.

Jeg er kjempe fornøyd med tja.. det meste. Etikett: lyspunkt :D
~Frida~

JEG VANT!

 For første gang på flere måneder gikk en kampklar Frida inn på spiserommet på A4, kampklar for å vise anoreksitrollet hvem som er sterkest. Jeg hadde med meg mine verktøy. Verktøy fyllt av tro, håp og kjærlighet. Den fineste pungen som inneholder mine fineste ting som jeg har fått av mine kjære. Motivasjonspungen min. Radioen sto på, maten skulle straks settes foran meg. Jeg var livredd for å ikke mestre, jeg var livredd for å ikke være sterkest. Men så kjente jeg det. Jeg bestemte meg. Jeg er STERKEST! jeg skal klare dette. Anoreksitrollet skal ikke få bestemme. Her er det jeg som er sjefen og har kontrollen. Her skal det jammen spises frokost!

venter spent

Det føltes rart. Det smakte godt. Det føltes riktig. Jeg klarte å begynne. Jeg klarte å trosse alle anoreksitanker, gjøre jobben min, skyve anoreksitrollet til side, ta kontroll over anoreksitrollet og sette det på plass. Her skulle det spises frokost. Her skulle jeg ta neste skritt på veien. Jeg tok selv ansvar for å fylle kroppen min med næring-medisin.

og vet dere hva?
JEG KLARTE DET! 

Første måltid ligger i magen min. Første måltid skal ligge i magen min. Jeg vant over anoreksitrollet!
Dagens Første kamp er beseiret. Jeg er stolt. Det føles bra. Det føles fantastisk. Det føles riktig. jeg er lettet.


JEG KLARTE DET!
~Frida~

Den etterlengtede shoppingturen ble suksess..

Herlig! Fantastisk! Friskt! Lovely! Deilig! Friii!

Klar for shopping!

Det var så utrolig godt å komme seg ut og se friskt liv, mennesker, butikker og byen igjen. Det kan ikke beskrives med ord hvor godt det var å gå inn på trondheim torg, og vite at jeg får tilbringe to timer der til å gjøre akkurat hva jeg vil. Jeg startet på H&M selvfølgelig. Der fant jeg utrolig mye fint. Mamma sto bare og lo av meg fordi jeg var så lik meg selv. Plukket med alt jeg fant for å prøve. 14 plagg prøvdes, 10 plagg kjøptes.

Videre gikk turen til Cubus, gina tricot og bikbok.
Fant masse klær og ble skikkelig gira. Det var jo salg overalt.

Nå er det bare å bruke dagens opplevelser til motivasjon videre.
I morgen går jeg ett skritt videre på veien min. I morgen starter en ny fase.
Det er slike turer som i dag jeg vil få som belønning for alt strevet jeg går gjennom hver dag. Det å leve.

Neste mål er Cupcakes cafeen. Det er en nydelig liten butikk hvor de selger nydelige cupcakes.
har du vært der?

Jeg er vertfall fornøyd med allt innkjøp og dagen så langt :D
~Frida~

klar for shopping

Nå er det snart klart for avreise. jeg er klar for shopping. jeg er er ferdig oppstashet og pyntet, pakket veska mi med en tung pengepung, lypsyl, snus,tyggis og selvfølgelig kamera. Jeg skal ta masse bilder.
Nå sitter jeg bare å venter på mamma, så drar vi:)
endelig blir det shopping, endelig <3
~Frida~

40 kg! hurra!

40,3 kg!
panikk? nja,nei..anoreksi gå å legg deg!

Jeg er over 40 kg. Ambivalente følelser i forhold til det har jeg jo selvfølgelig. Anoreksien er jo sjokkert over hvor patetisk og feit jeg er. Frida derimot er lettet over å endelig ha kommet over den berømte "40-grensa", hvor jeg vet at tankene blir klarere, Frida blir sterkere, anoreksien blir svakere, jeg blir friskere, jeg tar mer og mer kontroll. Jeg har nådd målet. jeg er over kneika. Den verste kneika.

Jeg gikk veldig fornøyd ut av møterommet med legen og kontakten min i dag. På onsdag får jeg begynne å spise vanlig mat igjen. Jeg skal ta ett skritt videre på veien min. Jeg skal selv ta ansvar for å gi kroppen min næring. Jeg skal selv ta ansvar for å bygge opp kroppen min igjen. Jeg skal ta kontroll over anoreksitrollet.
Jeg og behandlerne har sammen utarbeidet en kostliste med utgangspunkt i den de bruker på Levanger, og ulike ting på hvordan måltidet skal være osv. Jeg ble veldig fornøyd og har skikkelig tro på at det vil gå kjempe bra. For å unngå at anoreksien får ta kontroll i form av tvangstanker, oppkast eller trening,skal jeg ha fastvakt vertfall frem til mandag.

Og mine damer og herrer! Forbered dere!
JEG FÅR ENDELIG SHOPPINGTUREN MIN! :D
i morgen klokken ett drar jeg,mamma og en herfra på shopping i to timer. Jeg gleder meg som en unge.
Endelig, ENDELIIIG!

jeg er så lettet. endelig kan jeg bruke etiketten lyspunkt igjen.
Jeg snakket også litt om planen for sommeren. Det er store muligheter for masse permisjoner og turer hvis alt går etter planen altså.

~Frida~

Frida ønsker seg plutselig...

Etter at jeg fant ut at jeg faktisk kan kjøpe meg til jeg virkelig har lyst på, har jo de etterlengtede tingene dukket opp stadig i hodet mitt. 
Det er mange av tingene mine som for lenge siden burde blitt oppdatert, som for eksempel dataen min. Huff, den er sliten stakkars.

I tillegg har jeg kjempe lyst på dette:

Det har hele 14,5 Megapix, og det er kjempe bra til å filme med. 

Just what i need.

Det koster bare 990kr

Link til kameraet

                                                                                                                  
Når det kommer til den absolutt nye pc-en jeg trenger, har jeg plukket ut en perfekt en til en rimelig pris.
Jeg blir jo snart 18 år, og som kanskje noen har fått med seg, får jeg en ide, må det skje med en gang. 
Så jeg tenkte å spørre min kjære Far om en bursdagsgave på forhånd. tihi.. 
Hvis ikke, må jeg bare overføre penger fra sparekontoen eller låne penger av han. 
JEG ØNSKER MEG VIRKELIG DISSE TINGENE! og det er en god følelse. 

1.999,-

HP CQ10-500 BÆRBAR PC

Liten og kul 10"

Denne tynne og lette HP Compaq CQ10-500 er en stilig mini-PC som du kan ta med overalt. Med Intel Atom-prosessor, 10,1" skjerm, 1024 MB minne og 160 GB harddisk. Kos deg med imponerende video og digital lyd, eller chat med venner via det integrerte webkameraet. Med en tykkelse på mindre enn 3 cm og vekt på 1,21 kg kg får den enkelt plass i en ryggsekk eller dokumentmappe.

• Intel Atom prosessor N455
• Intel GMA 3150
• Tastatur i 92% full størrelse
• 2-i-1 integrert digitalmedieleser
• Windows 7 Starter

                                                             
PERFEKT TIL FRIDA!

Så i morgen skal en litt smiskende og snill pike-Frida spørre sin kjære far som heldigvis for meg er veldig gavmild for tida. hihi..

God natt! <3
~Frida~

Humletur til Oppdal...

Oppdal- så klart!


Jeg og pappa bestemte oss litt impulsivt tidlig i dag for å kjøre til Oppdal. Jeg er har vel omtrent tilbringt alle mine vinterferier og påskeferier oppgjennom årene og oppveksten, og jeg kan vel ikke si annet enn at Oppdal er en av de få plassene jeg føler meg fri, lett og fyllt av herlige følelser. Skiturer, slalåm, sol, fjellluft, grilling og hyttekos.
Det er oppdal.

Jeg kledde meg godt, fordi det alltid er ganske kaldt på fjellet(ofc) og begynte å pakke litt til bilturen vår.
Kamera + kameralinsa mi, varmeflaska, drikke, klær, tyggis, og .. salat. Men så kom jeg plutselig på at i den sterke sola, må man jo ha solbriller.. hehe, her kommer den litt komiske delen. Det ble litt stress på slutten, så jeg tok de første solbrillene jeg fant i skuffa mi, gikk ned og begynte å kle på meg, tok en rask titt i speilet, og fikk latteranfall... haha, Det at kroppen min har krympet litt i det siste, har en del negative konsekvenser, men i dag fant jeg en litt komisk en gitt...

Hva skal jeg si? 

Jeg siterer min kjære pappa " Frida, du ser ut som en..hehe..humle".

Greit for meg, jeg kjørte humlestil i dag. 

Bilturen til Oppdal var herlig. Sola skinte hele dagen, og jeg kjente fjelllufta fylle meg etterhvert som vi kom nærmere mitt kjære Oppdal. Det var deilig å være der igjen. Jeg tok masse bilder av det etterlengtede landskapet som stadig dukker opp i hodet mitt, og motiverer meg til å komme med på beina og tilbake. 

slalåmbakke..savn<3

fjelllandskap i nerskogen

SOL!

Herlig følelse gjennom hele kjøreturen. Takker Pappa for at han drar med meg på ting han vet gjør meg godt.

Men følelsen av en liten tristhet var også tilstede. Det er vondt å være syk, når man ser hva man går glipp av. Jeg og pappa snakket en del om det, og vi fant ut at det skulle være en motivasjon for meg framover. 

Jeg kan stå slalåm igjen, Jeg kan nyte herlige ferier i mitt herlige fristed med grilling, kos og sol. 

Jeg kan virkelig det... 

Før vi dro hjem dro vi innom en kjøpesenter på Oppdal. Kikket litt i butikkene, mest på slalåmutstyr for min del. Jeg bare savnet det sånn. Men pappa var der for meg og minnet meg på at "en dag...".

Så kom vi selvfølgelig over Handling av mat. DETTE var utfordrende for meg. Jeg fikk lyst på alt, og hadde problemer med å klare å fokusere helt. Jeg fantaserte om de deilige måltidene jeg kunne spist. Alt var så billig også. ah, dumme spiseforstyrrelse. 

Hadde jeg vært frisk, og tilbringt vinterferien min her på oppdal, som jeg burde ha gjort, Kunne jeg spist det jeg ville, uten å tenke... Det hele endte i en rimelig rask butikktur fordi jeg var potteforbanna. 

Etterpå kjørte vi hjem, jeg sov av meg det verste sinnet, og ble litt bedre i humør etterpå. 

Nå ligger jeg i senga mi og slapper av, og velger å fokusere på det positive med turen:-)

Motivasjonsfaktor og en fin opplevelse!

pluss at jeg må le litt over at jeg har gått rundt som en humle i hele dag..tihi..

Hva har dere gjort i dag? 

~Frida~