torsdag 26. april 2012

målet er å leve

Det er slitsomt å være Frida. Jeg pusher på mens jeg dras i flere retninger. heldigvis har jeg rammer rundt meg nå som sikrer at jeg overlever dette. Jeg spør meg selv "hva er det som er så vanskelig egentlig? hva er problemet?"

Jeg tenker etter. Det er det å "skitne" til kroppen som jeg i mange år forbinder med å spise. Det å ha mat i magen og være mett, trigger og fremkaller utrolig mange bevisste følelser og ubevisste følelser. samtidig er det alle disse vrangforestillingene jeg har rundt mat og kropp også.

Så har vi dette med vektoppgang. Noe jeg gruer meg og kvier meg over. Denne behandlingen jeg går gjennom nå ser jeg på som min tilfriskningsprosess, og da er det viktig at jeg aksepterer og eier kiloene jeg legger på meg. De skal jeg leve med. Jeg skal ikke lenger ha en anorektisk kropp. Jeg holder på å bygge opp en nedbrutt og utslitt kropp til en ny og frisk kropp,en sunn kropp som jeg skal leve med resten av livet, som tåler livet, og som skal hjelpe meg å leve. Når man i så mange år har vært anorektisk er det en utfordring. Jeg tenker at jeg aldri kommer til å bli glad i meg selv. Jeg forbinner tynnhet med lykke, fordi jeg som elleveåring opplevde rusen av å slanke bort vonde følelser. nå skal følelser kjennes på og jobbes gjennom. jeg tenker på hvordan jeg noensinne skal føle meg god nok og hel, når jeg i hele mitt liv aldri har gjort det. Det handler om å finne seg selv. Det er jo i grunn litt spennende også, men også vanskelig.

vektoppgang må til uansett, og det kommer til å skje om jeg vil det eller ikke nå. spørsmålet er hvor lang tid jeg vil bruke på det, hvordan måte det skal skje på og hvordan jeg skal forankre kiloene i meg selv.

Jeg har ingen grunnmur. Jeg liker bedre å si det, enn at spiseforstyrrelsen en grunnmuren min. Her starter jeg med blanke ark. Jeg skal lære meg å takle følelser, lære meg å spise, lære meg å kjenne etter, lære meg å leve, finne meg selv, bli hel. For å så leve, det er målet.

Jeg må tenke på målet mitt nå. målet mitt er å leve.
~Frida~

3 kommentarer:

  1. all the best of luck, frida! i know it's hard to struggle through the emotions that come with weight gain.

    but finding yourself is so worth it. and i think you will love the person you find, frida.

    SvarSlett
  2. Hei! Har lest litt på bloggen din,veldig sterkt. Hjelp som du sliter,får så vondt av deg.... Har hatt spiseforstyrrelser halve livet selv. Og de smertene man må jobbe med når en ikke lenger skal bruke maten er ubeskrivelig vonde og omfattende. Hard jobbing er en mild beskrivelse. Ta imot alle utstrakte hender og hjelp du kan få,og kjemp!! Om det bare var mulig å få pustepauser innimellom.. Får du det til,litt? Altså å ta inn gode ting? Heier på deg :-)

    SvarSlett

gode ord dør sist