mandag 23. april 2012

mine dager på spesialpost 4

Beklager at det er lite blogging for tiden.
Jeg leser tilbakemeldingene fra dere, og setter stor pris på dem. De er gull verdt for meg.
Årsaken til at det blir lite blogging er rett og slett at jeg har fullt opp med å følge opplegget her. litt av årsaken er også at jeg har vært for deppa og kraftløs til å orke også. Men siden jeg nevner opplegget kan jeg jo fortelle litt om hvordan dagene mine er her på spesialpost 4.

Jeg blir vekt litt før halv ni om morgenen.
Halv ni møter jeg til frokost. Det er viktig å møte presist, fordi man har bare en halv time å smøre og spise maten på. Men hos meg går det helt fint med tiden. Jeg sitter sammen med en av personalet på eget bord og spiser, siden jeg er i Fase 1 og har oppfølging under og etter måltid. Etter frokost har jeg oppfølging 1 time på stuen. I tillegg er det morgenmøte kl. 09.00 hver dag, hvor alle blir informert om hvem som blir kontakten deres for dagen og samtaler eller avtaler osv. Så er det utdeling av medisiner og diverse. Så går alle til sitt og sin "jobb" for dagen. For noen er det eksponering, samtaler, gåturer osv. I mitt tilfelle har det vært å bare sitte på stuen i oppfølging, samtaler eller gruppeterapi(noe jeg kommer tilbake til senere).

halv tolv møter man presist til lunsj. Lunsjen varer til tolv, så er det oppfølging etterpå. Etter oppfølgingen pleier jeg enten å ha samtale med behandleren min eller miniteam(som er behandlingsteamet mitt), som vi har et par ganger i uken, hvor vi diskuterer hvordan det går, om noe må gjøres annerledes osv.
ellers har jeg vanligvis ganske mye fri frem til middagen, så da pleier jeg ofte å gå en ti-minutterstur på området alene.

halv 3 er det middag. alle møter i kantina og spiser. Etter middag har vi i spis-gruppen noe som heter middagsklubb. Den er for å støtte hverandre etter middag(som ofte er det vanskeligste måltidet) og sitte der til halv fire. For meg som nå er i fase 1 igjen fra i dag, gjelder ikke dette. Jeg har en times oppfølging på stuen oppe sammen med personalet.

Etter middagen pleier jeg å gå min siste ti-minutterstur.

kl. fem er det "fem-kaffe" som vi kaller det. Da er det mellommåltid for alle på spis-gruppen, og andre spiselige godsaker for de andre + kaffe og te selvsagt. Det er veldig koselig. alle sitter på stuen, prater og koser oss.

Etter fem-kaffen pleier jeg vanligvis å ha mulighet til å ta imot besøk, og da kan jeg ha besøk frem til halv åtte, kveldsmaten. Etter kveldsmat er det oppfølging på stuen igjen.

På kveldene er jeg ofte sliten, sliter mye med angst og uro, men prøver å være sosial. Det er en herlig gjeng som er her nå og som virkelig får opp humøret for å si det sånn.
-------------
så kan jeg si litt om de ulike gruppene vi har.

på mandager har vi etter lunsj en felles psykologtime med en psykologspesialist, hvor vi tar opp ulike tema og snakker om. Jeg var med på det for første gang i dag faktisk.

Så har vi billedterapien på tirsdager og onsdager halv ti. Det er en gruppe jeg virkelig får mye ut av. Der får vi som regel et tema eller et bilde, så skal vi reflektere og utrykke oss frem til et bilde. Det er utrolig hva som kommer frem. Etterpå presenterer vi bildet vårt for gruppen og snakker om hva vi har tenkt, så får vi tilbakemeldinger fra hverandre osv. Det er ofte tungt å gå inn i gruppen. Jeg føler meg ofte tom og håpløs, men går alltid ut derfra lettet over hva som hadde kommet ut denne gangen også.
Vi er i ulike faser, og hjelper og backer opp hverandre veldig. Det er en herlig gruppe.

så har vi kroppsbevisthetsgruppe, men det har jeg ikke vært med på enda.

hver fredag har vi ukesmålsgruppe. vi går gjennom uken og helgen og målene vi hadde satt oss, og hvordan det har gått. Så får vi tilbakemeldinger fra gruppen, setter nye mål for neste uke om hva vi må jobbe med osv. Det er også en veldig fin gruppe. Man merker at man har fremgang i disse gruppene.

Ellers må jeg bare si at jeg kunne ikke vært heldigere med gruppen jeg er i. Det er en fantastisk jentegjeng som virkelig jobber knallhardt og som støtter hverandre. Jeg beundrer alt de har fått til, og de gir meg motivasjon til å jobbe meg frem til så langt som de har kommet også.

---------------
som dere skjønner er det ikke mye døtid. Det er knallhard jobbing hele tiden.

Men det er godt å kunne si at nå er jeg på riktig vei igjen. litt strammere rammer og tettere oppfølging nå, og gradvis opptrapping på kostplanen. Det er tøft, men jeg står i det.
~Frida~

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist