kroppen forandrer seg

Jeg ser kroppen min forandrer seg. Det er jo det som skal skje, men likevel er det så vanskelig. Sykdommen hvisker til meg «du er skitten, du er uren, du er ikke god nok». Jeg vet jo med min fornuft at det ikke er sant, men for meg har det vært sant i mange år. For meg var den følelsen av å ikke være god nok knyttet til nettopp vekta mi. Det handlet selvfølgelig om andre ting enn vekt, men utfallet ble at vekta kontrollerte følelsene mine. Jeg opplevde traumatiske ting som et uskyldig lite barn ikke skal oppleve. Jeg ble krenket utallige mange ganger. I mange år gikk jeg med en flink-pike-maske. Masken er der enda. Jeg klarer liksom ikke å ta den av. Jeg er redd for hva som kommer frem. Jeg er redd for de indre sårene jeg har inni meg. Det å gå opp i vekt innebærer nettopp det. Jeg gir slipp på spiseforstyrrelsen. Den som da hjalp meg til å håndtere følelsene. Den som hjalp meg å slanke bort smerten. Nå skal jeg opp i vekt igjen. Jeg prøver å se det på en annen måte. At jeg skal bygge opp en frisk ny kropp. En kropp jeg kan bli glad i. En kropp som har energi. En kropp som er god nok. En kropp som jeg skal ha resten av livet mitt. Og livet mitt skal jeg leve, og da må jeg ha en frisk kropp. Så jeg må godta og akseptere at kroppen forandrer seg. Det er en del av å bli hel. En del av å bli Frida. De indre sårene har ingenting med antall kg å gjøre. Det er en tanke jeg må vende meg til. Så får jeg tenke at alt sykdommen har fortalt meg og overbevist meg om de siste årene er løgner. Frida og alle rundt meg vet sannheten. Den reelle sannheten er ekte, og jeg øver meg på å tro på virkeligheten. Det er uvant da. Jeg er vant til å lytte og gjøre det trygge. Nå befinner jeg meg på ukjent farvann, men jeg har heldigvis god støtte og god veiledning. Veien foran meg fører til målene mine. Det er en tanke som gjør meg sterkere enn sykdommen. Jeg vinner mange kamper med å tenke på alt som venter på meg på den friske veien. Jeg må bare velge å gå på den veien.

Jeg skal bli sykepleier, jeg skal bli mor, jeg skal reise, jeg skal… åh, det er så mye som venter meg. Men det innebærer at jeg hver dag velger det. Går jeg på friskveien og tar friske valg, velger jeg livet. Det friske livet. Så ja, kroppen forandrer seg. Da skal jeg tenke at jeg går på friskveien. Da skal jeg tenke at jeg kommer til å nå målene mine. Da blir jeg frisk. 

~Frida~