siste innlegg før levanger

wow, seks uker gikk fort. i morgen er dagen. jeg legges inn på Levanger i morgen.
Det ble en tøff start på den "turen". selvskadingen tok litt knekket på meg denne helga, men likevel er jeg like motivert for kampen som starter i morgen. jeg ska vinne denne kampen. jeg er klar for et nytt liv. jeg er klar for å kjempe hver eneste dag. jeg er klar for å vinne hver eneste dag. det er hva som forventes av meg. å seire over spiseforstyrrelsen som har herjet i meg i ni år. Jeg skal vinne hver eneste dag. Jeg er klar for det.
Det har vært noen tøffe år både for meg og for mine kjære. Jeg skal bevise at jeg skal klare dette. både for meg selv og for dem. Jeg er klar for kamp. Jeg skal vinne. Dette skal gå bra.


i seks måneder har jeg kjempet mot mine plager. Det har vært tøft, men jeg har kommet igjennom på ett vis. Jeg er evig takknemlig for den behandlingen jeg har fått her på Orkdal DPS. De har vært unike og helt fantastiske hele gjengen. noen bedre, og de vet de har betydd mye for meg.de vet hvem som har vært uutholdelige og fantastiske. jeg er evig takknemlig for all tålmodighet og støtte fra dere.


som sagt tideligere er det ikke tillatt med blogging på levanger, så her ender reisen på bloggingen for en stund for meg dessverre. takk for alt. Jeg lover dere at jeg skal vinne tilbake livet. jeg lover dere at jeg skal leve. jeg lover dere at en sprudlende Frida skal dukke opp igjen om noen måneder. Jeg drar til levanger i morgen. da begynner kampen. Jeg skal kjempe med all styrken jeg har. spesielt for den styrken jeg har inni meg nå vil jeg takke min mor og far og min kjæreste for. De har vært utrolige og tålmodige og fantastiske støttespillere i kampen min. Jeg har blitt mye friskere, og mye mere klar for kampen om livet på grunn av dem. Dette skal gå bra. Jeg har 100% tro på meg selv i denne kampen. jeg skal klare dette.

aller mest vil jeg takke min kjæreste lars. han har vært helt unik i kampen min. ham har vært enestående og sterk. jeg er så takknemlig for å ha en så fantastisk kjæreste. Det skal egentlig ikke gå ann å være å sterk som 20-åring, men det gjør det faktisk. i det siste har jeg og lars fått øyeblikk som kjærester skal ha, og vi har levd livet i det små. jeg gleder meg sånn til vi skal leve fullt og helt.det blir så bra. det blir fantastisk.


så til slutt vil jeg takke alle lesere for all støtte og hjelp. dere betyr mye for meg.
det er en stund til dere får høre fra meg nå, i og med at det ikke er tillatt med blogging på levanger. Jeg kan forsikre dere lesere at jeg skal kjempe videre og bli frisk. takk for følget denne gang. jeg håper på at dere følger meg videre etterhvert.
~Frida~