mandag 13. januar 2014

nytt liv

hei alle sammen

nå er det nesten to uker siden sist. Jeg har akkurat kommet hjem til vakre Lensvik igjen. Det ble en tøff start på året for meg, men det har styrket meg veldig. Jeg har lært å bruke ord for å få ut alt som verker på innsiden, og det gjorde godt. Jeg har vært syk i 9 år nå, og jeg har mistet mye. Nå har jeg kjent på kroppen hvor sårt det er å miste noe så dyrebart og jeg vil ikke miste mer. Jeg har fortsatt muligheter til å få det livet jeg ønsker meg, så var jeg så heldig at jeg fikk denne ene sjansen til for å leve. Det er et mirakel at jeg lever enda, og det er jeg takknemlig for. Jeg har bestemt meg for å nå begynne å ta en dag i gangen og prøve å ta vare på meg selv. Jeg skal prøve å leve med andre ord. Det kommer til å bli veldig tøft, for jeg har ikke hatt et normalt liv siden jeg var 11 år, og nå er jeg snart 21 år gammel. På onsdag begynner jeg på skolen igjen. Det betyr at jeg må sove om natten. Det betyr at jeg må stå opp om morgenen og komme meg ivei på skolen. Det betyr at jeg må spise nok mat slik at hjernen får nok næring til å lære. Det betyr rett og slett at jeg må ta ansvar for eget liv. Det er skremmenede, og jeg er livredd. Nå har jeg bodd på instutisjon i åtte år, og plutselig skal jeg klare meg i den virkelige verden. Det er mange spørsmål inni hode. Er jeg god nok? kommer jeg til å klare det? kommer jeg til å sovne om kveldene? kommer de andre til å like meg? vil jeg mestre dette? Alt jeg vet sikkert, er at jeg har så inderlig lyst til å klare det, og at jeg har en stor heiagjeng rundt meg. Jeg vet nok ikke best, så jeg må stole på de rundt meg i starten nå.

Det er mange ting som ikke er bra enda, selv om mye er bedre. Men jeg har virelig bestemt meg for å prøve så godt jeg kan og enda mer. For vi lever bare en gang. Livet er nå, og vi er de eneste som kan leve det. Jeg er hjemme nå, og har en utrolig stor og fantastisk mulighet til å velge livet. Det livet jeg ønsker meg. Det livet som betyr at jeg blir sykepleier og når drømmen min. Jeg ble lagt inn på sykehus som barn, og da visste jeg med en gang hva jeg ville bli.

Siden jeg skal bli sykepleier og hjelpe andre mennesker og få en fremtid, må jeg allerede nå tenke på hva jeg legger ut på nett. Som sagt blir alt jeg skriver her på nettet for alltid, og hvis jeg skal få en god fremtid er det noe å tenke på. Så jeg har bestemt meg for å prøve å ikke skrive så personlige ting fremover. Jeg skal i vertfall skrive bare det positive. hva synes dere om det? Denne bloggen er fyllt av sykdomstanker og sykdom, kanskje jeg skal fylle den med liv fra nå? om hva som foregår i mitt nye liv. For jeg har bestemt meg for at livet mitt skal endres fra nå av. Eller jeg har allerede begynt.
~Frida~

9 kommentarer:

  1. Hva med å ta vare på denne bloggen som et gammelt minne ?

    Å starte en helt ny blogg ?

    Så har du en plass du kan gå til, Å bla tilbake i de nye minnene om livet
    Hvor du ønsker å vil ha livet ditt, Hvor arkivet ikke blir et kjempe lett liv,
    Men et liv du ønsker å leve. En blank start, på et nytt liv, På en ny Frida.

    De gode tankene kommer jo mer du ser at ting går bra.

    Du har aldri gjordt dette før. du har ingen erfaring å sammenligne seiers følelsen med

    Den kommer til deg. Den vil komme, om du lar den overaske deg.

    Som du sa, Du vet ikke best _ jeg tror det er slik at DU vet best, men det gjør ikke sykdommen. Å sykdommen har et godt tak over deg akkurat nå,

    Så i den forstand er det bra om du klarer å forstå at de rundt deg ikke prøver å utslette deg, men sykdommen,

    De kjemper for deg fordi du er bra nok, fordi de er glad i Frida.

    Ingen liker sykdommen, den ødelegger deg og de du er glad i.

    Livet ditt, det gir og gir og gir, når du velger det.

    La de som er nære deg velge det sammen med deg.

    Så kan dere sammen føle at dere får til noe

    å sammen vokse dere sterke.

    men Frida, Bare om DU vil!!!!


    klem<3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var gode ideer alt det der. Jeg får se hva jeg gjør.
      Takk for tips og gode råd kjære

      Slett
  2. Jeg har troa på deg Frida ����

    Som du har sagt til meg: "du er sjefen! "

    Jeg fikk en fin oppgave av de nye behandlerne mine. Den første var å skrive ned positive ting i livet mitt, og positive ting jeg kan gjøre framover. Både små og store ting.

    Den andre er å hver kveld skrive ned MINST 3 ting som har vært positive eller har gjort meg glad i løpet av dagen.

    Og tenk på alle de artige tingene du kan gjøre når du ikke er i gale Arnes klør ����

    SvarSlett
    Svar
    1. Det hørtes lurt ut Tine. takk for tipsene.

      haha, nåja. nå er jeg ferdig med han

      Slett
  3. Tror slettmeg.no også er behjelpelige med å slette blogger og sånn man ikke vil skal ligge ute mer.....

    SvarSlett
  4. Fine Frida, jeg kjenner deg ikke, men jeg er veldig glad du lever. Det har vært nære på noen ganger! Du har rett i at det kommer til å bli tøft, for det er det, men jeg kan love deg at det er verdt det! Jeg er selv normalvektig etter 14 år med anoreksi, og jeg kan ikke si at alt er fryd og gammen, eller at kroppsmisnøyen har forsvunnet, men livet ble bedre etter å ha vært normalvektig en stund. Man får så mye igjen for å orke å være sosial, føle at man bidrar og mestrer, så det blir verdt den voldsomme jobben du må gjøre for å unngå å skade deg selv (enten med mat,sulting eller andre måter). Det ER verdt å kjempe for et godt liv! Jeg krysser fingrene for deg, og jeg er helt sikker på at du også klarer det! Tenk for en fantastisk god sykepeier du kommer til å bli med all din erfaring og livskunnskap!

    SvarSlett
    Svar
    1. jeg skjønner hva du mener. Jeg synes også livet har blitt bedre. man orker og har energi til mye mer på en helt annen måte. Man slipper å bruke fks alkohol for å orke og få energi til å være sosial. man kan gå en hel shoppingdag uten å bli sliten. man kan spise normalt. jeg kan være sterk i meg selv. det er mye som er bedre, men selvhatet er der fortsatt. og det er tungt. men man lærer vel å være i egen kropp etterhvert. tror du ikke?
      Jeg har ligget i reimer i fire måndter nå, så er ganske "feit", så målet er å komme ned i sunn vekt igjen, og ha en kropp jeg trives med. da tror jeg livet blir bedre i flere plan. takk for gode ord.

      Slett
  5. heier på deg. Blir spennende å høre om første skoledag. stå på<3

    SvarSlett
  6. Hyggelig å lese Frida. Stå på fremover. Dette skal du klare :-)
    Klem Bente.

    SvarSlett

gode ord dør sist