Jeg husker den dagen jeg kom hjem på perm og jeg fikk den fantastiske beskjeden om at jeg skulle bli tante. tårene triller, for jeg ble så glad. Endelig skulle jeg få være noe for noen. Jeg skulle få være tante til lille Aurora, som fikk en litt tøff start på livet.
Men som ble til ei fantastisk lita frøken frisk som en fisk og høyt elsket av alle. Full av liv!
Jenta mi <3
så god du er, og så glad jeg er i deg. Hver gang vi treffes springer du mot meg og hopper opp i armene mine. hver gang banker hjertet mitt når du sier "jeg er glad i deg tante" eller "love you".
Du minner meg sånn om meg selv. Så bekymringsløs og lykkelig.
Da jeg bar deg opp til dåpen bestemte jeg meg for at jeg skulle bli verdens beste tante for deg. Det løfte skal jeg oppfylle, selv om jeg ikke har gjort det enda. Det er vondt at jeg får se deg så sjeldent, men så utrolig godt hver gang jeg møter deg og gliset ditt.
 |
| mitt første møte med lille alfred |
.jpg)
~Frida~
Så koselig innlegg og så fine tantebarn Frida :)
SvarSlettDet er godt å være noe for noen. Skjønner veldig godt den følelsen.
Da jeg var 14 år, fikk jeg vite at jeg skulle bli storesøster (igjen :) ) og siden det er så stor aldersforskjell på meg og min lillesøster, så føler jeg meg nesten mer som en liten mor/tante for henne. Det er en fantastisk følelse rett og slett :)
Klem fra meg :)