Å surfe med smerten

Jeg har opplevd en del traumatiske ting iløpet av mitt liv. Det spiller ingen rolle hva i denne sammenhengen. Poenget er at det var traumatisk. Jeg kunne ikke beskytte meg da disse tingene skjedde.så For å overleve i etterkant, hadde jeg behov å beskytte meg etterpå. Beskyttelsen min ble sult. I flere år beskyttet jefg med fra de vonde følelsene, bildene og smerten. Akkurat som om at jeg var i fare. Selv om jeg ikke var det. I mitt hode var jeg i fare. Disse tingene jeg gjorde for å beskytte meg ble et problem i seg selv. Pluss at jeg etterhvert fikk behov for å beskytte meg mer og mer. I dag jobber jeg med å slippe opp beskyttelsen og kjenne på smerten og ubehaget jeg har beskyttet meg mot. Det å være beskyttet på den måten jeg har beskyttet meg er ikke et liv som jeg ønsker å leve. Det er et liv på flukt,får å overleve. Det å gå inn i de følelene, og inn i de dype sårene i sjelen er smertefullt. Det er ingen enkel vei å gå. Men jeg vil lære meg å surfe på smerten min,ikke drukne i den. Det kreves trening å surfe. På samme måte kreves det trening å akseptere smerten. Jeg hat brukt flere år på å beskytte meg og kjempe imot. Jeg kommer alltid til å ha smerten min. Så hvorfor ikke lære meg å surfe på den. På den måten kan jeg få plass til andre ting i livet mitt også. for å b~Frida~