mandag 15. august 2016

I denne kveld...

I kveld kjenner jeg alt raser inni meg. Det er så mange ting på en gang. Jeg har trykket på startknappen på mange prosesser,istedenfor utsettelsesknappen. Jeg kjenner alt som både lyn og torden og regn og vind går gjennom kroppen min kontinuerlig. Jeg er så utmattet og sliten at det kjennes ut som jeg dør snart. Det er så forferdelig vondt. Så vondt. Jeg spør meg selv ,hvordan skal jeg komme meg gjennom dette? Hvordan skal jeg komme seirende gjennom dette? Hvordan skal jeg klare å stå imot trangen til å flykte? Hvordan skal jeg ha trua på meg selv gjennom dette? Hvordan skal jeg finne de riktige verktøyene? så mange spølsmål,så få svar. Det eneste jeg vet er at jeg skal ikke gjøre det alene. Jeg har fantastiske folk rundt meg som står klare for å hjelpe meg gjennom. Spølsmålet om jeg er klar, kaster jeg i søpla. Ubrukelig, fordi man blir aldri klar. Spørsmålet er : er jeg villig til å hoppe,selv om jeg er livredd og vettskremt,fordi jeg vil sette meg selv fri,og jeg vil bli hel. Det andre spørsmålet er: er jeg villig til å ikke hoppe og gi slipp på drømmene mine,fordi en liten del av meg tenker aldri i verden om jeg klarer å komme meg løs fra fangenskapet, Jeg skjelver av frykt. Jeg er så redd at det piper i ørene mine,synet mitt er tåkete,hørselen 10 ganger forsterket,hjerte banker fortere og fortere, jeg svimle og hele kroppen min er spent. Hver eneste muskEl. Jeg har med meg kroppen min i denne kampen. Jeg skulle ønske jeg fikk en liten timeout. Om det så var to minutter. Det har stormet på sitt verste siden forrige mandag,og stormen har vært økende for hver dag,for hvert riktige valg. Jeg prøver å finne ord,men alt som står i hodet mitt er hvor fuckings redd jeg er.frykt er ikke farlig,det vet jeg. Men det jeg kjenner på nå er verre enn brutalt vondt.. Ønsker alle andre en god og fredfull natt. Her tviler jeg på at det skjer. Hehe. Ikke i denne stormen. Ikke i dette bygget. Ikke i denne bet-pasienten. Jeg skal ligge her å erfare av lidelsen min. ~Frida~

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist