fredag 31. desember 2010

Et innlegg der både HÅP,GLEDE,GODE FØLELSER og en fantastisk Frisk-Frida-kveld beskrives...JESSINGS!

Selv om klokken er 3 på natta, selv om det mørkt i alle hus og rom og alle sover, føler jeg det er på sin plass å si at på denne dagen, den siste nest siste dagen i år 2010 har vært en lys dag for meg. 
Jeg har vært "fri" og "frisk"! 


Dagen gikk ikke som jeg tenkte, og mang en utfordring skulle jeg vente meg i dag. Det ble en del, for å si det sånn. Men nå har jeg endelig kommet meg i seng, og det med en følelse som er langt fra trist, lei eller vond.
Jeg skrev et lite oppgittinnlegg tidligere i kveld. Et innlegg som beskrev at jeg var likegyldig for om kvelden skulle bli vond eller litt grei. Jeg var rett og slett ganske likegyldig også. Vi hadde planlagt å dra på kino, noe jeg hadde brukt hele dagen på å planlegge og stresse med.
Det ble ingen kino på oss, fordi jeg klarte å rote bort så mye tid etter middagen på sykdom.
Oppgitt og lei kjørte vi likevel til bestevenninda og kjæresten/mitt søskenbarn for å se film.
Jeg satt kald, lei og fullt påkledd med diverse masker i sofaen og så film sammen med mine venner, og følte at dette ble som forventet.
Etterhvert klarte jeg å engasjere meg litt i samtaler, filmen og det sosiale. Jeg ble litt mer tilstede.
Plutselig begynte mitt kjære søskenbarn å slenge ut fantastisk morsomme kommentarer og ord med en god mix kroppsspråk, som er umulig å le av. Det minnet meg igjen på hvordan ting var før. Jeg merket at jeg plutselig var like engasjert og tullete som de andre. Jeg var mer meg selv,slik jeg var før. Jeg var mer meg.
Da jeg innså det, kom mange gode snøfnugg med gode følelser fallende ned på meg, og jeg koste meg skikkelig. Jeg tok meg tid til å tenke over og kjenne på disse gode følelsene, og tillot meg å føle meg bra. bra nok! Jeg var meg. Vi snakket masse om diverse morsomme hendelser som barndommen til meg og søskenbarnet mitt, og fremkalte masse latter og faktisk latterkrampe. Herlig tenkte jeg.
Det brant i peisen, jeg var tilstede, vi hadde masse gode samtaler, det var en god stemning og ro i huset, og jeg var der. Jeg deltok.
Senere fant vi ut at vi skulle spille et spill som heter kortskalle. Et barnespill faktisk, men anbefales på det høyeste for både friske, syke, anorektiske, allergiske, mette, sultne, ikke-tilstedeværende osv. For dette er et spill som utløser en del latterkick. Også i kveld ble det en del latterkramper må oss alle.
En fin blanding av minner, usaklige utsagn og kommentarer, hjernetrim og sosialt samvær + det å faktisk bare kose seg, var mitt høydepunkt for kvelden. Jeg hadde det mer artig enn på lenge. Jeg koste meg virkelig.
Det som var det beste, var at jeg tillot meg selv å kjenne på disse følelsene, og klarte å la de vare. Dette var min kveld! Det var også veldig godt å kunne være "frisk" sammen med kjæresten min. Det gjorde godt både for meg og han.
Vi avsluttet kvelden med en litt uventet lek som er mer vanlig på bygda der jeg bor. Nemlig bilgjemsel.
Jepp, Det er nøyaktig hva det høres ut som, så det trenger jeg vel ikke å utdype noe særlig.
Bilgjemsel i snøstorm, midt på natta, med gode følelser ble en fin avsluttning på en vellykket nest siste dag i 2010. (natt, hvis du ønsker det)

Den følelsen jeg sitter igjen med etter dagen er tanken på at det faktisk kan bli  sånn hver dag. Tanken på at det faktisk kommer til å bli sånn. Jeg kan gjøre uforutsigbare ting uten sykdomstanker og stress og kontroll.
Det er det som er å leve. Jeg innser hvor mye tid jeg har brukt på sykdommen. Jeg innser hvor mye tid og energi og dager sykdommen har tatt fra meg, der jeg faktisk kunne ha hatt slike dager hver eneste dag.
Det gjør meg sint. Så sint, at jeg er enda mer sikker på at jeg ikke vil la sykdommen ta så mange flere dager. Jeg vil heller leve.
Nå vet jeg også at denne dagen har gjort at jeg er meg selv, og jeg vet at det er mange sider av meg som enda ikke er oppdaget, funnet, reparert og utforsket. Og jeg gleder meg til den dagen jeg virkelig vet hvem jeg er. Det har jeg virkelig lurt på. Jeg vet det skjules en magisk framtid for meg når jeg finner meg selv, uten sykdommen over meg. Den tanken er god å kjenne på. Jeg kjenner på den akkurat nå, og det er når slike tanker kommer at jeg innser hvorfor jeg har valgt å fortsette å kjempe mot sykdommen. slike tanker er mirakler for meg. Så takk, alle og alt som gav var med på å gi meg disse tankene i dag. Jeg gjemmer dem langt inni hjertet mitt.
(i mitt tilfelle så)

En annen tanke som selvfølgelig er i hodet mitt, er at jeg vet at det skal mye til for at jeg kan sitte med slike tanker. Det skal mange kamper og seirer og positive friske situasjoner og følelser til at jeg kan føle meg akkurat som nå. 
Så jeg vet ikke hva morgendagen bringer, Jeg vet at sykdommen vil være der i morgen også. Jeg vet at det blir kriger,kamper,stress og elendighet. Men akkurat nå, i dette øyeblikket vet jeg også at det er fullt mulig at jeg får mange slike kvelder som denne fremover og videre livet mitt. Og det er nettopp den tanken jeg velger å legge fremst i tankerommet mitt nå, når jeg snart skal lukke øynene mine og kjenne at jeg er sliten og sovner sliten på en god og frisk og fri måte. En sliten som jeg virkelig har savnet. 


Så igjen, takk for en FRI-kveld, FRISK-kveld, FreakOUT-kveld, MEG-Kveld, og veldig veldig bra kveld.

Nå er klokken 3, noe som i teorien betyr at det er nyttårsaften i "dag". Håper alle får en fin Nyttårsdag og Nyttårsaften.
Jeg har mange planer for nyttårsaften, som jeg tenker å skrive litt om i morgen. Jeg vil ikke tenke på det nå.
Så god natt, virkelig helt sant god natt :-)
Nå skal jeg slutte å skrive...hehe

Frida

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist