En fantastisk vakker gave fra min kjære i ord og bilder... (rørt)

Følelsene beskriver jeg etterpå. Først beskriver hva som skjedde denne lørdagskvelden. 

I kveld kom kjæresten min som planlagt for overnattingsbesøk den siste helga jeg er hjemme, før innleggelsen.
Når han kommer opp i oppkjørselen, ringer han meg for å spør om jeg vil bli med på en kjøretur.
Til forbauset pakket jeg mobilen i lomma og stakk ut.
Det første som møter meg når jeg setter meg i bilen er et sete dekket med et deilig pledd. Når jeg setter meg inn i bilen ser jeg bilder meg og han fra en herlig sommerferie og tider vi har hadde det bra hengt i bilruta, så ser jeg en vakker blomst ved siden av meg. Den blomsten jeg hadde i hånda da vi sang Fields of gold sammen på Fylkesmønstringa i fjor. Jeg hadde frysninger i hele kroppen og tårer i øynene. Hva er dette, tenkte jeg.
Jeg fikk beskjed om å lene meg godt tilbake i setet og nyte bilturen. Så setter han på den fineste og vakreste musikken jeg vet om. Gråten kommer med en gang, og jeg forstår hva kjæresten min holder på med.
Gjennom hele bilturen farer tanker om alt vi har opplevd sammen, kjærligheten vår, drømmen vår, veien jeg snart skal begynne på, og livet vi skal dele sammen. Jeg sa ingen ting gjennom hele bilturen. Jeg bare nøt hver en tanke, hver sang, hvert øyeblikk.

Når bilturen nærmer seg slutten, kjører vi inn på parkeringsplassen der den gamle barnehagen vi gikk sammen i var. Jeg skjønte ingen verdens ting, og hadde ingen aning om hva som kom til å skje nå.
Han går ut av bilen, og ber meg sitte igjen. På veien ut ser jeg han tar med seg noe. Så går han noen meter foran bilen til en snøhaug og ordner meg noe. Jeg ser ingenting siden han står med ryggen til, men plutselig ser jeg et glimt av en flamme. Han snur seg og går mot meg. Bak han ser jeg han har tent en fakkel. Han kakker på ruta mi og jeg åpner. Han gir meg et kort. Kortet er svart og har et sølvsymbol for TRO på. På baksiden står det " Tro, styrke, du har det i deg".
Nok en gang henter han en ny fakkel og tenner på ved siden av den andre, kommer og kakker på ruta mi og gir meg et nytt kort.
 Kortet har denne gang symbolet for HÅP. På baksiden står det "Håp, drømmer, du har dem".
En siste gang tenner han en siste fakkel ved de to andre, setter seg i bilen og gir meg et siste kort.
Et svart kort med et hjerte på. Symbolet på kjærlighet. Jeg snur kortet og leser " Kjærlighet, frihet, vi har den, vi skal leve den". Så sier han: " Du sa en gang at alt du trenger er tro, håp og kjærlighet. Du har det rundt deg og i deg"
Jeg bare gråter og gråter og klarer ikke å si noen ting. Så Tar han frem ei bok som jeg laget til han for en stund siden. I boka er alt bra bilder, dikt, brev, tekster laget av min kjærlighet til han. Han leser første noen linjer fra boka " Første gang jeg lekte med deg var på den humledissa i barnehagen vi begge likte så godt...", så sier han, " tar jeg ikke helt feil, var den humledissa rett der borte ved faklene".
Jeg gråter bare og klarer fortsatt ikke å si noen ting. Vi fortsatte å se gjennom boken, leste litt, så på bildene og småpratet. Derretter måtte selvfølgelig jeg ta litt bilder av alt dette, selv om jeg personlig tror det ikke er mulig å glemme det.
Etter bildeseansen og fortsatte vi kjøreturen hjemover. Der fikk jeg beskjed om å lene meg godt tilbake i sofaen, mens han skulle fikse noe småtteri. Hvor mye bedre kan det bli? Hvordan kan han gi meg mer tro, håp og kjærlighet og gode følelser som renner over nå?
Vel, det klarte han fint å gjøre. Jeg fikk utlevert to gaver. Den ene var en brev, men det var ikke til meg. Det var et brev skrevet fra kjæresten min til sykdommen min, noe jeg skal lese senere. Den gaven som var til meg var nydelig innpakket i sølvpapir. Jeg åpnet den og fant en nydelig maleri som han har malt til meg.
Det var masse farger, var nydelig og jeg forstod budskapet med det med en gang. I alle fargene var det en sterk menneskeskikkelse med hendene kraftig plantet til jorden. "han skal alltid være der for meg", sa han.
Til slutt, tok han opp gitaren. Og spilte Freebird til meg.
Jeg var mer målløs og gråtende enn mulig.

BESKRIVELSEN GJENNOM BILDER:

Jeg ble som sagt plassert i en bil

Med dette foran meg...

Faklene- Tro, håp og kjærlighet

FRIDA HAR TRO, HÅP OG KJÆRLIGHET

sammen..

Wiiih, gave... Til meg, og til.. Spiseforstyrrelsen.. 

Meg først.. "hmm..hva er dette for no?"

TNÅÅÅÅÅH!

Veeldig veldig rørt og overakset og GLAD!

Målløs..

Dette er helt utrolig. Jeg hadde aldri i verden drømt om at jeg skulle få en så fin gave av en gutt som åpenlyst elsker meg så mye, på dette tidspunket. Jeg gråt gjennom hele "turen", jeg var målløs.
Jeg klarte ikke å si noe som helst fordi jeg følelsesmessig var dypt rørt.
Jeg kan ikke få takket mine kjære nok for at han gav meg noe så spesielt når jeg trengte det mest.
Jeg vet hvorfor han gjorde det. Han ville nok sikre og sette sterke spor i hjerte mitt, som absolutt overstridet monstersykdommen i kveld, og vise at vår kjærlighet er sterkest. Dette er et minne jeg alltid vil bære i hjertet mitt. Dette er et minne jeg skal bruke som motivasjon i krigen mot spiseforstyrrelsen.
Jeg har det i meg. Jeg har Tro, håp og åpenlyst kjærligheten.
Takk kjære, for at du er den du er, og for at du elsker meg så høyt. En dag når jeg blir hel, skal jeg helhjertet rope at jeg jeg elsker deg like mye tilbake. I kveld elsker jeg deg mer enn ord kan beskrive.

Jeg var temmelig målløs og satt ut en god stund, og det er ikke rart.
Men resten av kvelden fant snakket vi selvfølgelig en del. Utrolig godt å være så ærlig og kunne snakke med han om alt. Jeg føler meg så trygg og jeg føler at han passer på meg. Jeg trenger det nå.
Men smågal som vi er, fant på ut at vi skulle prøve å finne på noe crazy.
Vi satte på herlig musikk, tok oss en tur ut på verandaen og fant fram en Malboro(av alle ting).
hehe, nyte siste dagene i frihet fullt ut, ikke sant? ( Jeg har sluttet, for lenge siden)

helt klare meninger om den saken...

fornøyd jente

looking for some help out there?

Nei, ikke før onsdag

Vel, fuck alt, vi tar en røyk

mmm... virkelig, det var æsj..

....

Takk for en Fantastisk gave, kjæresten min. Takk for en fantastisk motivasjon, håp og kjærlighet. 

"Så sto de der alle tre, Tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten"
~Frida~