tanker og update

jeg har tilbringt tre døgn på skjermet avdeling. tre døgn hvor anoreksitrollet ble revet fra kontrollen. Tre døgn hvor alt var et helvete. Årsaken til at jeg ble sendt dit er sammensatt og sikkert riktig, men det å bli fratatt all kontroll var rett og slett et helvete for anoreksien. For meg var det godt. Det var akkurat det jeg trengte for å stabilisere følelser,tanker og handlinger. Jeg trengte at noen tok fullstendig kontroll over anoreksien, når jeg ikke klarte det selv.

i løpet av disse dagene har jeg tenkt litt. Jeg er forferdelig sliten av å kjempe nå. Jeg skulle ønske det fantes en pauseknapp. Jeg har lite motivasjon og vilje til å jobbe så mye, fordi jeg er så lei og sliten. Jeg tenker på å bare gi meg over. Gi alt for å få til en rask vektoppgang til bmi 17. Da vet jeg at jeg kommer til å være mye friskere enn nå. Jeg husker hvordan jeg følte meg på den vekta. jeg var fornøyd, selv om det er litt for lite. Når jeg når bmi 17 blir jeg overført fra tvang til frivillig sansynligvis. Da vil jeg ha en pause. Pause vil si å være hjemme og slappe av, gjøre alt jeg kan for å holde vekten stabil på bmi 17 og samle motivasjon til å fortsette kampen på Levanger. Jeg trenger motivasjon og styrke. Jeg tror at det blir for tøft å bli overflyttet rett fra østmarka og til Levanger. Jeg vil hjem og kjenne litt på livet. Kanskje får jeg en del motgang fra både anoreksitrollet og bulimitrollet, og det siste jeg vil er å havne tilbake til slik det var, så det vil også være en motivasjonsfaktor til å dra videre til levanger for å få hjelp.
Målet er at jeg skal bli frisk. Jeg må bare ta den tiden jeg trenger.
Men herretter skal jeg ikke la det gå en dag hvor anoreksien skal få styre. herretter styrer jeg, og fokuset er vektoppgang
~Frida~