kjære Frida - et brev til meg selv

Kjenner du inni hjertet ditt hvor du egentlig vil? Hvilken vei du vil gå? Kjenner du hva du egentlig har lyst å fylle livet ditt med? Kjenner du hva du Frida dras mot hver dag, når du klarer å overse sykdommens djevelske røst? Du kjenner det, og du vet det. Du vet at du vil velge livet. Men det er vanskelig for deg. Det ser alle. Alle ser at du sliter, fordi tårene du egentlig skulle grått i lang lang tid har blitt til sår på kroppen din. Kroppen din forteller historien din. Men hva har du å si om historien din? Hva har du å si om hvordan du har det? Hva kjenner du på? Du kjenner på motløshet fordi du aldri klarer å gjøre så godt du kan. Du har så lyst å gjøre så godt du kan og bevise at du klarer ting, men du faller i fellene til sykdommen, fordi fellene er så store og så mange. Det er umulig å se alle hullene i veien. Sykdomsrøsten forteller deg løgner. Har du ikke gjennomskuet dem nå Frida? Jeg tror nok du har det, men du er redd nå. Selv om du har tusen hender rundt deg og vet du kan falle trygt i sårbarhetens verden, så er det utrygt. Selv om du står som et midtpunkt i en stor folkemengde, så er du alene om å ta det store tunge skrittet. Selv om du er omringet av trygghet og forutsigbarhet, så er det som å finne nålen i høystaken å finne frem til kraften i deg selv til å rekke ut hånda for å nå en hjelpende hånd som kun ønsker å trekke deg ut av det kraftige uværet du daglig snubler inn i. Hendene er der Frida. Hva kjenner du på? Hva er det inni deg som er så forferdelig vondt? Hva er det som bor inni deg som vil deg så vondt? Hva er det inni deg som gjør at du ødelegger kroppen din, livet ditt, veien din? Du mister deg selv kjære deg. Selv om det gjør vondt, selv om du ikke vet hva som skjer, selv om du er redd, kjære deg, du må ta tak i hendene og krumme den andre hånda og gi slipp på djevelen inni deg. Frida, du ble født frisk og sunn. Du løp rundt smilende og energisk som alle barn. Du telte, du leste, du klatret, du svømte, du levde, du levde Frida… Så skjedde det ting i livet ditt som du ikke var skyld i. Hvorfor tar du på den all verdens synd? Hvorfor bærer så skylden. Det var ikke din skyld. Det er ikke du som skal bære den. Det er ikke du som gjorde noe galt. Har noen noen gang beskrevet deg som noe ondt? Ingen har noe vondt å si om deg Frida, for alt du noen gang har vært og stått for er godt. Du er bare god, og det har du alltid vært. Gi slipp på skylden. Plasser den der den hører hjemme. Gi deg over og pust inn frihet. Hev hodet og rett opp ryggen. Det er ingenting som skal få presse deg ned lenger. Det er ingenting som skal hindre deg i å gå. Det som hindrer deg i å fly gjennom dagene i frihet fra sykdommens lenker skal forsvinne. Fordi du fortjener frihet og fred nå Frida. Du fortjener å leve som alle andre. Du fortjener å oppleve et liv med innhold som gjør at du synes det er godt å leve. Du fortjener å kjenne på hvordan livets egentlige virkelighet er. Du fortjener å kjenne det bruse i blodet gjennom hele kroppen når noe er spennende. Kjenne at når det butter i mot oppløses tristheten i hjertet og renner ut i tusen tårer, helt til det er tomt og du kjenner lettelsen. Kjenne godhet i hjertet og at det er iver i hele kroppen fordi du er glad. Kjenne fortvilelse som kan føles som verdens største urettferdighet, løse seg ved å plassere følelsen der den hører hjemme. Det er så mange følelser man kan kjenne på. Det er følelsene som gjør at du kjenner at du lever. Du er redd følelsene ikke sant? Det har du vært i mange år nå. Djevelrøsten fortalte deg at du var svak hvis du viste følelsene dine. Djevelstemmen fortalte deg at du aldri skulle vise deg svak. Det gjør deg ikke svak å slippe tårene ut, eller være sint på noen. Gi slipp på trangen til å straffe deg selv når sinnet kommer. Det er ikke noe du skal bære skyld og skam over. Det er naturlig. Det er så mye naturlig som du nekter deg Frida. Du er et menneske du også. Du må tillate deg å kjenne på og slippe ut følelser. Du må være snill med kroppen din og gi den næring og drikke. Du må aldri harme kroppen din. Den psykiske smerten din, sårene dine på innsiden kan leges på andre måter. Måter som skal gjøre deg frisk. Du vet dette. Du vet hva som er riktig, men likevel så føles det så unaturlig for deg å gjøre det riktige når du er midt oppi de vanskelige situasjonene. Men det er det som er medisinen din, kuren din, resepten din for friheten og fred. Det å ta gode valg, for alle vet du kan. Du har mestret før.

Du føler deg fremmed i din egen kropp, fordi den er vanskelig å akseptere. Den er dekket av striper som forteller at det ikke er du som har levd livet ditt de siste årene. Den forteller at du kun har vært fanget i din egen kropp, mens en djevelsk sykdom har herjet fritt mens kroppen din har balansert på line mellom liv og død mange hundre ganger.

Hvorfor gjorde du ingenting? Du lot deg bare rive med? Hvorfor setter du ikke ned foten, når du ikke står for de samme verdiene som demonen inni deg. Dere ønsker to forskjellige liv. Dere er totalt forskjellige. Fordi du egentlig kjemper en kamp mot deg selv, for du og sykdommen bor i samme kropp. Du har vært og er fanget. Det er en forferdelig kamp å leve i hver dag. Men det som er så vanskelig og fælt, er at du som sagt er den som må ta neste skritt, du må løfte foten å gå videre, du må riste av deg det syke som kommer som et stort nett over deg og fanger deg, du må stå på dine to føtter og ikke falle, du må ta valget, du må velge vei, du må stå for og ta konsekvensene av valgene også. Som sagt har du tusen hender rundt deg, så mobiliser krefter til å løft hånda di og ta imot kraft til å kjempe imot alt som hindrer deg i å leve ditt eget liv.

Ingenting sier at du ikke skal leve godt og være fri. For sykdommen er ingenting. Det er ingen person. Det er krefter som bor inni deg som ikke hører til deg.

Kjære Frida, sett deg selv fri. Det er på tide nå. Slipp opp alle spenninger og løp mot livet. Strekk deg mot lyset og vend ryggen til mørket. Det er ingenting du trenger å hente der for å gå videre på den riktige veien. Alle vet og du vet hvilken vei du vil gå. Du vet hva som er riktige valg for deg å ta nå. Så gå for gull. Du fortjener gullet, livet, friheten, gleden, lykken og lyset. Så forbered deg på at bakken du går i nå fører deg fremover på veien, selv om det er tungt. Det er i motbakke det går fremover. Og på bakken din kommer du til å finne nydelige skatter som skaper GODE FØLELSER!

Gi livet en sjanse. Gi deg selv en sjanse. Gi deg selv livet!

~Frida~