forandring fryder?

Sitter i nybiler til mamma på vei til Oslo på premierefest av dokumentarfilmen. Sitter å tenker. Jeg tenker på forandringer i alle retninger. Hvor mye som er forandret siden jeg var et barn,eller bare for fem eller ett år siden. både jeg og verden er i konstant forandring. Jeg tenker på hvor skummelt det egentlig er. Både med tanke på å miste noe man aldri får igjen, og det å møte fremtiden. Ingenting er enkelt lenger. Alt er komplisert og det er tøft å leve livet. Sånn er det for alle. Og vi har alle ulike måter å takle det på.
Jeg sitter her etter elleve år i sykehus og er fortsatt like fanget i spiseforstyrrelsen.  Ja,mye er forandret. Men JEG er IKKE sjefen i mitt liv. Og det er trist.
å ha en spiseforstyrrelse tar all energi,tid,penger Osv. Jeg har mistet så mange venner..,opplevelser,skole,øyeblikk,fordi jeg har vært fastlåst i spiseforstyrrelsen min.
Jeg snakker om forandringer. Jeg håper inderlig at jeg og alle andre som trenger hjelpen vi trenger,får det. For selv om livene våre ikke er tatt,lever vi fortsatt ikke. Vi bare går på en syk autopilot.

Jeg har kommet langt på alle disse årene. Og jeg takker kroppen min for at jeg fortsatt har den. Den har kjempet mang en kamp.

I dag håper jeg ekstra sterkt på at jeg klarer dette, så jeg kan begynne å leve.
~Frida~