Bumpy road

I dag er en stor dag. En stor dag for alle sjokoladeelskere. Det er den internasjonale sjokoladedagen.
så for å feire den må man selvsagt spise masse sjokolade. Noe jeg allerede startet med fra morgenen av i dag. Begynner å bli litt nok nå. Jeg måtte le litt før middag i dag.
"Friiiiiida,det er middag. Noe du liker veldig godt.
"Åh er det sodd til middag?":
" ja,jeg regner med du skal ha en stor tallerken?"
"Ehmm...Egentlig er jeg ganske mett."
"Mett?det er jo timesvis siden frokost"
" ja,Mn jeg er mett på sjokolade"
" "frida da"

" hallo,jeg støtter bare den internasjonale sjokoladedagen,og ja,du kan sette av en middagsposjon så skal jeg gjemme resten av sjokoladen så jeg ikke finner den. Da blir jeg jo så glad når jeg finner den i kveld."
"Du altså"
.........

Ellers er jeg på Østmarka nå. For en stund siden skjedde det uheldige igjen. Jeg har jo blitt advart lenge av kirurgene "neste gang går det ikke ann å lukke det" "du kommer tilmålte dø av alle infeksjonene" " tarmen din er så godt som død,du vil være avhengi av medisiner resten av livet." "Det er bare et tidsspørsmål før du treffer og skader indre organer eller pulsårer i magen." " du har allerede skapt et stort problem for deg.magemusklene er delt helt i to,så det er kun den oppåvermusklaturen i ryggen som holder deg oppreist nå. Det betyr at du kommer til å slite mye med ryggen,og dermed med å gå,så du må sikkert i perioder bruke rullestol for å avlaste ryggen." "Snart kan vi ikke hjelpe deg lenger,nå får vi håpe at du får plass på Blakstad fort,så du får hjelp med den psykoseorganiserte selvskadingen.kroppen din tåler ikke en runde til."
Mye å tenke på, mye å håndtere,mye å integrere i hjernen min. Så hva kan jeg gjøre så jeg ikke tar livet av meg uten at jeg vet det. Ganske kinkig utfordring.
jeg må nok bryte mønstrene mine tidlig slik at det ikke går så langt at jeg forsvinner igjen.Jeg må ta det kirurgene sier på alvor?
jeg må klare å overleve til Blakstad.  Jeg vet de kan hjelpe meg der. Jeg gleder meg til å komme til en ny plass med nye folk og nytt opplegg. Det kommer til å bli tøft. Mn det skal jeg håndtere.
~Frida~