Tankevirvler og svartmalt maleri.

Alle har gode og dårlige dager. Det er en del av livet. I dag er en dårlig dag. Jeg vet at ting svinger og at det kommer til å gjøre det lenge enda. Men når jeg har slike dager som i dag, er det som et vakkert rosemaleri fylt med mestring,energi,livslyst,glede og mot, det blir et svartmalt bilde som er fylt av angst, depresjon og tristhet, slitenhet, håpløshet pluss en stor virvel fylt av store spørsmål om jeg kommer til å dø snart, vil jeg klare dette, vil jeg leve eller dø, hvem lever jeg for, blir jeg frisk noengang, hvorfor ditt? Hvorfor datt? Hvorfor alt?
tankevirvler skaper følelser.  Uro,angst,redsel, frykt og tristhet.
den vanskeligste tanken er at uansett hvor mye andre prøver å hjelpe meg, motivere meg, pushe meg, bake meg opp og støtte på meg, så forsvinner aldri den uendelige ensomheten i mitt eget hjerte. Jeg er alene inni kroppen min. Og der er det krig. Ingen utenfor meg kan føle og oppleve det helvete som foregår og har foregått. Heldigvis blir ikke ensomheten så stor når jeg siler av meg all smerten og forteller om krigen inni meg. Men når tankevirvler går i full fart og bildet er svartmalt vil jeg egentlig bare være i mitt eget hode og prøve å besvare de store spørsmålene. Men dette er et farlig spill. Spillet heter livet mitt. Og det er livet mitt som står om spill. Det er bare at jeg har spilt dette spillet i mange år nå. Jeg er så sliten og lei. Hva gjør man da? Man bruker verktøy til å håndtere kaoset,slik at ting blir til å holde ut og til og med bra.  Det er jo derfor jeg skal til Blakstad.  Det er det jeg skal lære meg der. Jeg skal tilegne meg nye verktøy, så jeg kan slutte å flykte fra min egen kropp. Både bevisst og ubevisst.
Holde ut,holde ut,holde ut.... puuuust.

Jeg må fikse dette. Hold ut!
~Frida~