Å dømme

det er så rart å kjenne at jeg er i endring. Eller kanskje jeg skal kalle det å bli mer hel. Jeg kjenner at verdiene mine har våknet til live igjen og endret seg. Før kunne jeg gå i oppløsning fordi jeg fikk et frekt blikk eller at jeg fikk en tøff kommentar. Nå kjenner jeg at jeg ikke lenger vier alt for hva andre synes. Jeg straffer ikke meg selv lenger fordi jeg ikke er det andre trenger at jeg skal være. Eller hva andre synes. Det som er viktig for meg nå er det som skjer inni meg,og jeg er den jeg er,på tross av hva jeg har opplevd i livet mitt. Offer? Ja jeg har vært et offer hele livet. Og jeg holder på å tilgi meg selv for det. Jeg er meg med min histore. Og jeg kjemper med alt jEg har 27/7,og det jeg kjenner skjer inni meg,og den personen jeg holder på å bli og målene mine. DET ER VIKTIG FOR MEG. Mn jeg har valgt å være åpen om kampen min,og jeg skjønner at noen bare må dømme,og det finnes sikkert en grunn til det og. Jeg dømmer ikke de som dømmer meg. Jdet er viktig for meg. Ingen fortjener å bli dømt. vi har alle vår historie..eg bare deler,fordi jeg tror på at ingenting skal være tabu. Ingen fortjener å bli dømt for den man er. Ingen andre kjenner hverandre sin hele historie. Og er det en ting jeg har lært,så er det at alt har en årsak. så tenk deg om hva du gjør med et medmenneske når du velger å dømme. Og hva gjør det med deg? En tanke å ta med seg ~Frida~