"Hvorfor snakker du så rart? " - bet-språket

dere husker kanskje hvor fortvilt og forvirra jeg var i starten om bla hvordan de som jobber i bet snakker. De snakker i bestemte fraser. Og det er jo rart,hvertfall når man er vant til noe annet. Det ligger jo i de flestes natur å prøve å trøste et menneske som har det vondt,ved å si ting som eks det går over, det blir bedre,det blir nok bedre i morgen... men vi får aldri høre det her. Her er det ingen som prøver å lindre eller trøste. Her får vi setninger somdet høres vondt ut å være så redd og fortvilet, det må være slitsomt å ha det sånn.. jeg ser du har det vondt nå,det må være vanskelig å stå i. Etc de bekrefter følelsene våre,samtidig som vi blir sett. Den største "trøsten" et menneske kan få er å bli sett og hørt når man har det vondt. Det at noen bekrefter det vi føler gjr det ikke bedre,Mn når man velger å dele smerten sin med noen,er nok det det beste man kan få. Det kan også være en slags flykt i det å tenke på at det blir bedre,I stede for å være her og nå i smerten,og det å gjøre det med et annet menneske,som ser deg,det er godt. Mn når man er vant til noe annet,at andre lindrer smerten din,er det fryktelig fortvilende i starten når man ikke får det man er vant til,ikke får lindret og må sitte i smerten, Mn med et medmenneske. dette språket og frasene som brukes i bet er jo noe vi hører og bruker hver dag,så det er alltid sånn at man automatiskal begynner å snakke slik selv. Eks at istedenfor å si "jeg gjør det jeg",så sier jeg alltid nå,"jeg velger å gjøre det jeg". så jeg får ofte høre det. "Hvorfor snakker du sånn? Hehe...jeg vil vel si at jeg nå velger å bruke et mer selvbevisst og tydelig språk. Både for meg selv og andre. ~Frida~