Jula i år

 Nå er julen snart her igjen. Jeg som mange andre synes julen er en vanskelig tid. Høytider generelt er tøffe. 

For meg har det handlet om at før jeg ble syk,elsket jeg jula. Jeg elsket alt med jula. Jeg elsket tradisjonene,stemningen, maten, selskapene, alt.
Så ble jeg syk, og mye av gleden forsvant fordi jeg hadde så mye stress. Spiseforstyrrelsen gjorde det vanskelig for meg. Alt jeg elsket å gjøre i jula klarte jeg ikke å glede meg over fordi det gikk utover de strenge reglene mine.
Ikke kunne jeg spise mat, ikke kunne jeg sitte i ro sammen med familien min. Ikke kunne jeg sette meg ned med julestrømpen min å se askepott og disney...
Alt handlet om å få gjennomført tvangen min og holde meg innafor reglene mine. Jeg måtte kvitte meg med sonde mat i sjul,jeg måtte trene og forbrenne mase kalorier, jeg måtte lyve og snike rundt for å få til dette, samtiden måtte jeg holde en fasade. Men sykdommen min tok stor plass og preget flere enn meg selv.  
Julen ble liksom en byrde. En høytid som gjorde det vanskeligere å følge reglene mine. Samtidig følte jeg meg fanget i sykdommen. Jeg var ensom og hadde skyldfølelse for at jeg måtte følge reglene mine og lyve. For jeg klarte heller ikke å la vær.

Da jeg etterhvert utviklet bulimi, var julen som å gå inn i en godteri butikk For et barn. All maten ble fokuset. Jeg klarte heller ikke å la være å spise, selv om jeg skammet meg veldig når Jeg satt å spiste mest av alle ved julemiddagen, og etterpå skulle komme meg på do for å kaste opp, når jeg visste at alle andre visste hva jeg gjorde. Jeg følte Jeg ødela julen og stemningen til alle. Men jeg klarte heller ikke å la være. Det var så sterke krefter. 

Så de siste tolv julene har spiseforstyrrelsen ødelagt julen for meg.
Men i år har jeg bestemt meg for å prøve å endre det. Jeg skal prøve å nyte den så mye jeg kan. Jeg skal prøve å trosse spiseforstyrrelsen. Jeg skal prøve å følge tradisjonene jeg hadde og være tilstede og prøve å kose meg.
~Frida~