herlig med besøk

Jeg hadde kjempekoselig besøk av Thina og Ask i dag. Det var herlig og treffes igjen. Det er så lang tid siden sist jeg traff thina. Og denne gang hadde hun med lille Ask. Verdens søteste gutt. Vi trillet en liten tur, ellers var vi bare på rommet og koset oss. Jeg og Ask ble gode buddies vi :) Jeg fikk også en kjempe fin gave av de. Et tro-håp- og kjærlighetsmykke. Det satte jeg utrolig pris på.

tusen takk for at dere gjorde dagen min så bra.
~Frida~

kveldstanker om litt av hvert

Jeg føler meg så trist i dag. Jeg er sliten og lei av å kjempe. Etter helga som var så fantastisk, og jeg følte meg til tider så fri, var det litt av en nedtur å bli låst inn her. Sykdommen stod nærmest på dørmatten og ventet på meg når jeg kom tilbake. Jeg var trist fordi jeg måtte tilbake hit. Jeg tenker på alt som ikke gikk bra i helga, istede for alt det brae som har skjedd. Er det skam jeg kjenner på? Jeg prøver å tenke på at jeg faktisk var Frida nesten hele tiden. Jeg fikk føle meg som Frida. Jeg fikk føle meg fri. Jeg tok alt jeg fikk av motivasjon og samlet det i verktøykassa mi. Det at jeg ikke mestret alt får meg til å tenke på at jeg ikke vil ha det slik. Sykdommen skal ikke få lov å styre dagene mine hjemme. Derfor er det en motvasjonsfaktor i seg selv, og jobbe seg ut av det. Fordi trollet vil være med uansett hvor jeg befinner meg. Og hjemme vil jeg være fri(sk).

Jeg har vært ærlig om det meste i dag. jeg har fortalt hva sykdommen får meg til å gjøre. Triksing og fiksing og handlinger som er med på å opprettholde det syke. Jeg måtte få det ut, fordi jeg vil bli frisk. Jeg vil hjem.
Men likevel er jeg sliten og lei av å kjempe mot dette monsteret dag inn og dag ut. Jeg ønsker meg ro og fred. Jeg ønsker meg en dag, hvor jeg bare kunne fått gjort hva jeg ville og følt meg fri. EN DAG!
Jeg tror jeg skal satse på at det vil komme slike dager, så lenge jeg fortsetter å kjempe i riktig retning.

Jeg er litt tom for ord i dag. Humøret er dårlig, og jeg sliter en del med angst. Anoreksitrollet vil gjerne straffe meg for alt det "feile" jeg har gjort i dag... vel vel.. 1-0 til Frida?
~Frida~

møtereferat

vekten var stabil fra forrige mandag. Det er jo bra at jeg ikke har gått noe ned i helga, med tanke på all aktiviteten jeg har hatt osv. Men stabil vekt er ikke målet. målet er opp 0,7 kg i uken. Vi ble til slutt enige om at vi skulle gå tilbake til kun 1 time utgang pr.dag.
I tillegg var det en del ting som kom fram i dag. Eks at jeg driver å trener i timesvis på natten. Fra nå av skal døren til rommet mitt være åpen og badedøren låst. Det vil nok også påvirke vekten.

Anoreksitrollet er sterkt nå, og får meg til å lure unna mat, smuldre opp brødskivene, kaste små biter hit og dit etc. Fra nå av skal alt på fatet spises opp. Hver eneste smule. munnhulen skal sjekkes etter at måltidet er ferdig. ligger det mat i lommer eller på gulvet blir det sondemat.

Jeg er fornøyd. Anoreksitrollet er forbannet.
~Frida~

søndagstanker

Anoreksitrollet er i full fyr flamme igjen. unnaluring av mat, oppkast, trening... Jeg tror jeg ligger på feil side av 40-tallet nå. Det føles vertfall slik. Jeg har lite kontroll.

Jeg ønsker meg å klare dette. Jeg ønsker å gå opp i vekt og bli frisk. Bli Frida igjen, slik som i helga. Det var jo så herlig å bare kunne leve og gjøre akkurat hva jeg hadde lyst til. Jeg har en lang kamp foran meg. Jeg kjenner det begynner å bli nok igjen nå. Jeg føler at jeg trenger å være ærlig, men hvordan skal jeg klare å være ærlig når skammen er så stor og sannheten så sår. Jeg vil bare bli frisk.

i morgen er det veiing og møte. Ønsk meg lykke til
~Frida~

en litt tung søndag

Denne helgen har gitt meg utrolig mye. Det har vært helt fantastisk å vært hjemme å kjent på det å være Frida og at det er godt å være Frida nesten hele tiden. Samtidig har helga fått meg til å tenke. Spiseforstyrrelsen var jo med meg hjem også, og har plaget meg der også. Er det slik jeg vil ha det? Nei!
I tillegg er det så mye jeg så gjerne skulle fått til å formidlet, men som det ligger for mye skam bak.
Er skammen min eller anoreksiens? eller noe annens?

Jeg er tom for ord i dag. Jeg kjenner meg litt trist fordi jeg ikke har en tryllestav som kan trylle meg frisk, tryllet anoreksitrollet av veien, trylle tankene mine til glade tanker, trylle meg hjem slik at jeg har kunnet levet livet.
~Frida~

tilbake på østmarka etter permisjon

Jeg har hatt en fantastisk permisjon. Dette har vært en så betydningsfull premie som virkelig beviser at alt jeg har vært gjennom er verdt det. Jeg har virkelig hatt det kjempe fint. Fått kjent på følelser som det er lenge siden jeg har kjent. Jeg har følt meg hjemme i mitt eget hjem. Jeg har følt at det er der JEG hører hjemme, men jeg har selvfølgelig også kjent det onde monsteret inni meg som IKKE hører hjemme der. Det har vært tøft også. Jeg har måtte kjempet en kamp på lik linje som jeg gjør her på østmarka. Jeg føler meg litt lurt av spiseforstyrrelsen. Den har hatt litt for mye kontroll på meg. Den har tatt mye av tiden min på permisjonen som jeg lenge har gledet meg sånn til. Det er tungt å kjenne på. Jeg skulle ønske jeg fikk til å prioritere bare friske ting, og ikke spiseforstyrrelsen. Hva skal jeg velge å fokusere på? Alt jeg klarte og alt som gikk bra og at jeg faktisk har hatt det helt fantastisk? Eller at spiseforstyrrelsen førte noen nederlag og seire? At jeg har vært både svak og sterk?
Hva skal jeg forvente at jeg klarer? Det er min første permisjon. Det er mye ansvar. Jeg har tross alt klart å fått til mye. Jeg har vunnet noen kamper.
Det som jeg virkelig har tatt med meg fra denne permisjonen er motivasjon. Både i form av opplevelser og friskt liv. Det at jeg har fått vært FRIDA igjen og bare levd.
Det at spiseforstyrrelsen har hatt en god del kontroll og ødelagt og tatt fra meg mye på denne permsisjonen er også en motivasjonsfaktor til å bli frisk. Den hører ikke hjemme i det friske liv. Det motiverer meg til å kjempe videre, bli enda sterkere slik at permisjonene blir friskere og friskere, og at jeg til slutt kan komme hjem frisk.

Jeg er tilbake på østmarka nå. Det er tungt å komme tilbake. Jeg skulle gjerne ha vært hjemme lengre.
I morgen er det veiing og møte igjen. Jeg er forberedt på en del endringer i forhold til kostlisten. Kanskje trenger jeg å ha noen sammen med meg hele tiden en periode for å komme ordentlig i gang igjen. Jeg føler at ting har glidd litt ut i feil retning i forhold til oppkast og trening. Jeg sliter med å holde fokus. Jeg må prøve å bruke kvelden på å tenke hvordan jeg skal gjennomføre de neste dagene, og hva som skal være målet.
Vektoppgang må skje uansett. Nå føler jeg at jeg har ramlet litt tilbake på vekten. Tror kanskje jeg er på feil side av 40-grensen min. Kanskje trenger jeg litt ekstra hjelp til å komme meg over igjen. Målet er jo vektoppgang. Så skal jeg jo videre til levanger etterhvert. Det må jeg ikke glemme. Jeg må slutte å tenke på at jeg skal utsette vektoppgangen. Jeg må heller hoppe i det, og holde ut og ta imot hjelp.


~Frida~

hjemme best

Det er så fantastisk herlig godt å være hjemme. Jeg storkoser meg. Har akkurat spist frokost sammen med mamma og lille Aurora. Det er så godt å være i sitt eget hjem. Jeg våknet på mitt eget rom i morges. Jeg våknet ved siden av min kjære Lars. Det er så herlig.

Gårsdagen var fantastisk. Jeg var Frida hele kvelden. Møtte masse folk som det er kjempe lenge siden jeg har sett. Alle var så hyggelige og snille med meg. Ei god venninde sa til meg: " jeg var veldig spent på hvordan du var, men du er jo frida jo". Det var så herlig og høre. I lang tid har jeg vært "anorektikeren". Det å høre at jeg var Frida var herlig.

Resten av permisjonen skal jeg pakke litt av det jeg trenger. jeg tok nemlig med meg nesten alt jeg hadde på østmarka hjem. Det er her hjemmet mitt er, og det er her tingene mine skal være. Så får jeg heller ta med det jeg trenger å ta med. Ellers skal jeg bare kose meg. Det er så herlig å være hjemme sammen med mine kjære.


~Frida~

hjemme

har herved ankommet hjembygda mi, huset mitt, rommet mitt, hjemmet mitt..
Det er så herlig! her er det festival, og jeg har planene klare for kvelden.
Først litt utpakking av veldig mye klær, så blir det å finne ut hva kveldens antrekk blir, deretter oppstashing. Jeg gleder meg så sinnsykt til å ordne meg til fest igjen. Det er en herlig følelse. Akkurat nå driver jeg og farger hår, mens mamma lager middag som hele familien skal spise sammen. kjempe koselig. Senere i kveld er det vorsspiel og FEST! jeg kan ikke beskrive med ord hvor mye jeg gleder meg.

Anoreksitrollet prøver å ødelegge for meg. ingen tvil om det kjenner jeg, men jeg skal prøve alt jeg kan å være sterkest. Dette betyr så enormt mye for meg.

Uansett! Jeg er hjemme og jeg KOSER MEG!
~Frida~