tirsdag 25. januar 2011

Bup, Medisin,Sol og endringer + en grei dag

På tross av null søvn i natt, har dagen vært merkelig bra. 
Har ikke vært trøtt i det hele tatt egentlig, noe som bekymrer meg litt, for det kan umulig være normalt. (eller?)
Jeg fikk vertfall raklet meg til skolen og var der frem til lunsjpausen. Alt gikk veldig greit, på tross av angst, tanker og monstere + null søvn. Utrolig nok!

Jeg hadde time på bup kl.14, så jeg unnet meg en liten shoppingrunde først. Fikk kjøpt et par varme sko til mine stakkars frosne føtter + at jeg fikk unnagjort litt innkjøp av mat til helgen. Jeg blir roligere utover uken hvis jeg vet at maten og kontrollen ligger i skuffen min(monstertvangstanke). Jeg fikk også luftet kropp og hode litt med en spasertur med et etterlengtet glimt av sola mens jeg ventet på timen, og det gjorde veldig godt. Herligst var det å se sola igjen, for det er en stund siden sist. Så takk skjønne sol, for at du skinte litt for meg i dag.


Samtalen på bup gikk også ganske greit. En grundig oppsummering av ukas hendelser som monstersykdommen har forsynt meg med var godt å få ut av hodet. Jeg fortalte hele greia med Tirsdagens brølinger, Besøket på Rkfs, utfordringer generelt, den tunge helga, og om mine tunge tanker, tvangstanker og angst.
Det var godt å få det ut, for hele denne suppa av en destruktiv runddans gjør meg både usikker, forvirret og redd. Behandleren min var veldig klar på at spiseforstyrrelsen har blitt mye sterkere, og det medfører alle disse tingene jeg opplever for tida. Det er veldig tungt for meg. Angsten, smerten, følelseskaoset, tankekaoset, tvangstankene og spisemønsteret mitt gjør at det meste av friskhet er minimalt, og det fortsetter og fortsetter i gal retning. Siden jeg ikke har kontroll på handlingene mine og tankene mine, var vi greit enige om at dette var bekymringsfullt. Vi kom fram til en løsning(etter mye ambivalens, Nei fra sykdommen, og angst).
For å lette litt på trykket, og prøve å redusere tvangen og angsten SKAL jeg prøve noen medisiner.
SKUMMELT! kontrolleeeen! (dumme sykdom)
Jeg skal prøve, men jeg må ærlig innrømme at en stor del av meg kjemper i mot. Mr.Monster ønsker ikke å dempes på noen måte. Alternativet var muligens innleggelse og bli tatt fra all kontroll.
Det ønsker jeg ikke, Jeg må bare prøve å svelge de pillene, uten å tenke.
Kanskje vil det hjelpe? Kanskje ikke... Noe må gjøres.
Igjen, Sykdommen ønsker ikke det. Men det var vel ikke noe nytt?

Uansett, formen er relativt bra, humøret er bedre enn forventet, og jeg har det greit(greit er bra).
Kanskje det var sola? Kanskje sola klarte å tenne noen små lys inni meg.

Takk skjønne sol<3
~Lea Amalie~

2 kommentarer:

  1. Håper virkelig medisinene kan få en positiv effekt på deg, og at du fortsetter å kjempe slik du gjør nå. Utrolig vondt å lese at spiseforstyrrelsen har utviklet seg i en enda mer alvorlig grad..
    Stå på, vakre deg. Bruk all din makt til å prøve å få dette monsteret ut av kroppen din fort som faen.

    SvarSlett
  2. Det håper jeg også, håper bare jeg klarer å bestemme meg for å slippe kontrollen litt og ta medisinene.
    Tusen takk for støtten og gode ord, skjønne<3
    Ønsker og håper det samme for deg,vet du:)

    SvarSlett

gode ord dør sist