mandag 25. juli 2011

feil fokus igjen

jeg er forvirret og redd. Jeg er fortvilt og sint.
forvirret fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg er så ambivalent som aldri før, jeg klarer ikke å opprettholde det friske fokuset jeg i går hadde. Jeg klarer ikke å tenke at mat er medisin og at jeg trenger den for å bli frisk. Jeg klarer ikke å tenke at jeg skal bli frisk.
Redd fordi jeg er forvirret og fortvilt over situasjonen. Tankene ligger i anoreksiens klør. Jeg ligger i anoreksiens klør.
fortvilt fordi ting faller tilbake så fort. Hvorfor kan jeg ikke ha en indre kraft som hele tiden holder meg i sjakk, holder følelsene og styrken min i sjakk og på riktig fokus? Jeg skulle jo begynne nå. Jeg skulle jo begynne på friskveien min. hvorfor faller jeg tilbake?
sint er jeg fordi jeg ikke får det jeg ber om her. Jeg sier jeg vil ha fastvakt/støttevakt slik at ikke anoreksien får spillerom. Vekten var gått ned til 40 kg igjen i dag. Jeg kan ikke havne under. Men nå er jeg tilbake i samme gamle ritualer som før. sondemat og oppkast.
Sint er jeg også på meg selv, som ikke kjemper for livet, når så mange mistet sitt i oslo og på utøya. Jeg føler meg som en egoistisk liten drittunge som bare driver å tuller. Jeg føler meg fortapt.
Hva skal til for at jeg skal klare å spise og legge på meg?
Tanken om å lure meg selv opp i vekt ved å tenke på at jeg kan altids gå ned igjen hvis jeg ikke føler meg bra. Grunnen er at jeg vet jeg kommer til å føle meg bra og fornøyd når jeg går opp litt i vekt. En vekt på 47-50 kg er målet mitt, og jeg vet jeg trives der. Det vet jeg av erfaring og jeg husker jeg følte meg fornøyd på den vekten. Da vil jeg ikke ønske meg tilbake.

Spørsmålet nå handler om hvordan jeg skal klare å komme meg tilbake på riktig spor. Jeg klarer det ikke alene. Jeg trenger hjelp 24/7 til å stå imot anoreksien. Jeg trenger støtte og hjelp til å ta friske valg fremfor anorektiske.

Beklager at jeg  klager. Jeg vet at tankene burde vært på helt andre ting nå som landet er i sorg.
Jeg måtte bare få dette ut av kroppen og hodet.
~Frida~

2 kommentarer:

  1. Hei
    Jeg tror du har helt rett, du greier ikke dette alene. Du kommer ikke til å greie å ta et valg, du kommer ikke til å greie å kjempe totalt mot anoreksien. En av grunnene til det er at du er altfor lav i vekt, dine kognitive evner er ikke til stede. Jeg syns det er et bedritent opplegg du lever under, du kommer ingen vei og de hjelper deg ikke. Første prioritet burde være å få vekta opp, slik at du kan tenke klart, ingen kan greie å kjempe mot et slikt troll når de sitter til halsen i gjørma. Jeg syns østmarka leker med deg, du får ikke det du har behov for, selv om det koster deg dyrt å snakke mot anoreksien å ønske fastvakt. De burde gjøre mer for deg, har du vært innlagt lenge nå? Flere måneder, hvor langt har du kommet? Ikke et skritt lenger, egentlig. Jeg syns du burde klage på behandlingen, send et brev til fylkeslegen. Det er en årsak til at du er innlagt på tvang, det er en grunn til at alle andre alternativer er tatt bort, du greier ikke ansvaret og det ansvaret du blir pålagt på østmarka er altfor mye. Du kommer til å sitte akkurat der du er nå til jul hvis du ikke får de til å skjønne at du må ha mer hjelt. De kan ikke si at det er ditt ansvar, for du er ikke i stand til å ta det ansvaret, enda. Ønsker deg lykke til.

    SvarSlett
  2. Veldig enig i det Anonym sier over her!

    Vil i tilegg si at jeg skjønner hvordan du føler det mht. til tragedien som har skjedd. Kjent på mange av de samme følelsene de siste dagene...At jeg er en egoistisk drittunge osv.
    Men tror det er spiseforstyrrelsen som lurer her også...Den bruker enhver anledning til å rakke ned på oss! Få oss til å tro at vi er fæle og egoistiske selv om vi IKKE er det.
    Du har en sykdom, ikke glem det, en forferdlig sykdom som ikke er din feil, men likevel er det du som må kjempe kampen. Håper virkelig du får en bedre behandling snart og mer støtte <3

    SvarSlett

gode ord dør sist