tirsdag 21. oktober 2014

how are Frida?

hei igjen.

En liten stund siden sist nå. Har hatt det litt travelt, så har ikke hatt tid til å blogge så mye. Det er en ting jeg har tenkt litt på. Jeg merker at jeg bruker bloggen litt som en ventil for vanskelighetene i livet mitt, så når jeg har gode dager eller veldig gode dager, skriver jeg ikke så mye om det. Det har egentlig alltid vært sånn, men grunnen til at jeg blogget mer før var nok fordi at det var mye mer som var vanskelig da. Nå er jeg mye friskere og har det veldig mye bedre, og det er jo kjempebra og veldig godt for meg og for de jeg har rundt meg.
Jeg merker på mange områder at jeg har blitt mer trygg på meg selv, at jeg mestrer den biten med å ta mer ansvar som planlagt og at jeg er friskere generelt. Likevel sliter jeg med en del ting enda nå også. Akkurat det synes jeg er vanskelig. Jeg er veldig der at jeg av og til overser vanskelige tanker og følelser. Det er ikke så lurt, for det er ofte det som får meg til å gå på en smell til slutt. Det hoper seg opp. Og det vet jeg ikke er bra for meg, så jeg har blitt flinkere til å få utløp for det jeg sliter med når det står på ved å bruke ord. Det er det språket jeg må bruke, og ikke alle de destruktive språkene som jeg har brukt før. Men jeg skal være ærlig å si at jeg ikke er frisk enda. Jeg har fortsatt epidoder der jeg går på feil vei. Det kan jeg gjøre noen dager, så skjer det ett eller annet(både positivt og negativt), som får meg til å hente meg inn igjen, så kommer jeg på rett vei igjen.

Når jeg var på Østmarka i sommer var jeg i en helt annen fase enn nå. Jeg var mye dårligere, men fikk veldig god hjelp og jobbet hardt med meg selv, så jeg føler at jeg har gått gjennom en del viktige prosesser som har ført meg til der jeg er i dag. Nå handler egentlig mye av behandlingen om det å ta ansvar for meg selv, slik at jeg kan klare det samme når jeg kommer ut og skal klare meg selv. Men  jeg må nevne at jeg kommer til å få en del oppfølging etter utskrivelse også. Jeg har et veldig godt nettverk rundt meg, og vi jobber sammen for at dette skal bli bra, og at jeg skal mestre det som står fremfor meg. Det gjelder både ift mat og drikke, trening og aktivitet, samtaler og følelser, skole, terapi og oppfølging og andre ting som må på plass. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er et langt sprang fra å være innlagt å ha folk tilgjengelig hele døgnet til å være helt alene og klare alt selv. Så dette skal gå gradvis. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har det gode nettverket rundt meg, og endelig har jeg god samvittighet ift akkurat det også. Jeg må si at jeg har mange ganger følt meg som en "umulig" psykiatrisk pleietrengende pasient, som krever veldig mange ressurser. Nå er jeg på en måte frisk nok til å være en "vanlig" pasient, og jeg får lik behandling som alle andre pasienter her. Jeg føler også at når jeg gjør en innsats hver dag og virkelig jobber hardt og deltar på ting, at jeg rett og slett gjør min del av jobben, gjør at jeg fortjener plassen min og behandlingen. Det har jo ikke alltid vært sånn for å si det sånn.

Men hva fyller jeg dagene mine med?
Vel, på dagtid er det en del som foregår her på dpsn. Det er noe hver dag. om det er mindfullness(oppmerksomhetstrening), undervisning, turer, trening, kreativ gruppe eller andre terapigrupper og aktiviteter. Det er også en del pasienter som spiller kort(og ansatte) og andre spill, så det er jeg aktiv i. Ellers bruker jeg mye tid på å lese pensum. Jeg er jo student. Jeg har gjort det sånn at jeg er ordinær elev som går som privatist i år. Det betyr at jeg må ta mange eksamener i slutten av skoleåret, så studerer jeg selv mot eksamenene. Jeg har også muligheten til å delta på undervisningene på skolen når jeg selv ønsker det. Det er jo veldig greit og praktisk da. Jeg har ikke kommet meg så mye på skolen enda, men jeg håper jeg klarer det mer etterhvert. Det med å bli sosial og fungere som normalt på den biten er jo også en vei å gå, men det er målet mitt å klare det etterhvert også. Ellers er det en del samtaler i løpet av uka. Så er det jo fire måltider, som fortsatt er en utfordring for meg, men jeg er på riktig vei der også, selv om jeg snubler noen ganger.
Jeg bruker også en del tid på musikk. Skriver mye sanger og lager melodier. Gitarspillingen min kommer seg. Øvelse gjør mester, hehe.
Så blir jeg som alle andre også lei av å sitte på ræva av og til, så da farter jeg litt. Enten litt shopping eller bare det å komme meg ut litt. Så får jeg jo besøk av og til.
Så dagene mine er rimelig fyllt opp egentlig. Men det er helt greit da for å si det sånn. Veldig gøy å stå opp hver dag og ha timeplanen full. Når det er sagt skriver jeg som en del av behandlingen, dagsplaner hver morgen sammen med kontakten min for å få ting mer forutsigbart og trygt. Da vet jeg når jeg skal spise, hva jeg skal spise, når jeg skal i samtale, når jeg skal forskjellige ting og hvordan jeg skal komme meg gjennom forskjellige ting. Et veldig godt verktøy som fungerer veldig bra for meg. Det med å skrive dagsplan var noe jeg startet med på østmarka, så jeg har bare videreført det hit egentlig.

Ellers har jeg ikke glemt spørsmålsrunden. Jeg er i gang å svare på alle spørsmål allerede. Det er bare at det tar litt tid. Vil helst prøve å svare så godt som mulig. Så det kommer etterhvert :)

Ha en fin uke videre alle sammen :)
~Frida~

2 kommentarer:

  1. Hvor lenge skal du være på DPS'en?

    Klem

    SvarSlett
  2. Du er virkelig ei flott jente med masse humor. Du er sterk, og jeg er glad for å høre at det går bedre med deg :)

    SvarSlett

gode ord dør sist