Det humper og går

Hei igjen.
Da er jeg endelig på plass på orkanger der jeg hører hjemme. Altså det er der ( dpsn og leiligheten) jeg skal være frem til Blakstad. Det er godt å komme tilbake. Jeg har vært veldig ærlig denne gangen hva jeg trenger og hva jeg synes blir viktig fremover. Det viktigste er at jeg klarer å stoppe opp og avverge med en gang jeg føler jeg er på vei mot en ny krise. Så jeg gjør alt jeg kan for å for eksempel IKKE falle tilbake i de destruktive mønstrene mine med den utmattende bulimien som sugerør alt av energi,tid,penger og rasjonelle tanker. Jeg vet at når spiseforstyrrelsen pågår og herjer over tid, ender det alltid med at jeg går inn i en tilstand hvor alt av rasjonelle tanker,fornuft,smerteterskel,kontroll og at jeg til slutt skader meg alvorlig. Jeg har klart å holde spiseforstyrrelsen i sjakk i en måned nå. Noe jeg synes er befriende på alle mulige måter, og det er jeg stolt av.
Jeg føler mestring for hver dag jeg kan legge hodet på puten om kvelden uten å ha tapt kampen eller falle i bulimifella. Hver dag er en seier for meg. Jeg har ikke klart å holde meg og ha kontroll mer enn toppen en uke,så en måned er grunn til å heise flagget for meg. Jeg ser nå hvor viktig det er at jeg passer på den stakkars kroppen min. Den har gidd meg mange sjanser.  Og kroppen min er bare min og det eneste jeg har som gjør at jeg kan være på denne jorda. Nå gleder jeg meg veldig til å komme i gang på Blakstad.  Det blir godt å komme til et sted hvor jeg,frida kan starte med blanke ark og at jeg vil få den hjelpen som kan gjøre meg frisk. Jobben er min,det er jeg fullt og helt klar over. Men jeg har et opplegg og mennesker som vil hjelpe meg å lykkes.
Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å føle at jeg daglig blir friskere og friskere. Det er vanskelig å holde motivasjonen oppe hele tiden. Men med en gang jeg tenker på hva jeg vil med livet mitt er jeg sterkest. Da vekkes fighteren i meg.
Det blir en spennende tid fremover. Selvsagt er jeg livredd også. Men det er naturlig etter hva jeg og kroppen min har vært gjennom og hva jeg skal igjennom.

Jeg har vært her i noen dager nå,og det er godt å være i gang igjen. Det skjer ting hver dag og jeg prøver å være med på så mye som mulig. Samtidig må jeg lytte til kroppen og hvile innimellom. Kroppen er redusert og jeg sliter fysisk med en del ting. Men noe av det vil gå seg til. Heldigvis.
Det er godt å ha noe å gjøre. På onsdag var vi på tur ved sjøen. Vi lagde bålkaffe og grillet pølser og koste oss. Herlig og komme seg ut i naturen. Jeg var grillsjefen. Hehe.

I morgen kommer mamma på besøk. Da blir det litt farting. Godt å komme seg ut litt. Så skal jeg selvfølgelig i leiligheten. Det gleder jeg meg veldig til. 

Så da vet dere at det humper og går,som alltid. 

Ønsker dere en fin helg! 

Chao! 

~Frida~