Update fra bet

Nå har jeg jammen vært her i tre uker allerede. Det er godt å tenke på at jeg endelig bruker dagene på å gjøre alt jeg kan for å bli frisk. Mamma hadde rett. Jeg hadde Det i meg. Jeg trodde aldri det skulle gå. Men det går. Jeg kjemper med alt jeg har,og litt mer. Men det er verdt det,for jeg vet at jeg nå endelig går på riktig vei. Jeg vet at jeg kommer til å bli frisk. Det er tunge tak,hver eneste dag,flere ganger om dagen. Men som sagt er det verdt det. Jeg legger meg hver kveld med god samvittighet. Det er godt. Jeg kan vel si det sånn at det har skjedd mer på tre uker enn på tre år. Bet-behandlinga er beintøff og intensivt som faen,men det funker.her blir behandlingsresistente pasienter friske. Det er ganske utrolig. Det er rørende å høre solskinnshistoriene. Det er sterk å høre friske pasienter fortelle at de også var gitt opp,de også tilbringe halve livet sitt på psyk. De og hadde ingen håp. Men så tok de opp kampen i bet, ingen lett kamp,men lever i dag friske liv. Det gir håp å høre. Jeg tenker vertfall etter tre tøffe uker her at jeg også skal klare det samme. Det er det eneste jeg vil. Enten er det livet eller døden. Det er uaktuelt å leve slik jeg har gjort. Det klarer jeg ikke. Det klarer ikke kroppen min heller. Jeg håper jeg etterhvert klarer å lukke den bakdøra (døden) helt igjen. De sier at det vil være best for meg med tanke på at det innimellom vil være så tøft at den døra må være lukket. Det sier seg vel sjøl. Jeg har lært vanvittig mye på disse ukene. Jeg gleder meg veldig til jeg kommer gjennom. Det er ganske tøft å være i denne behandlingen. Jeg gleder meg til jeg har kommet meg gjennom dette og har det mye bedre. Jeg vet det vil bli verdt det. ~Frida~