Jeg sitter i sofaen her på østmarka. Rundt meg sitter personal, pasienter og mine medkrigere.
jeg sitter å tenker på alt jeg går glipp av. Jeg tenker på alt som foregår der ute i verden, som jeg ikke får delta i. Alle har begynt på skolen igjen nå. Jeg skulle gjort hva som helst for å få begynt på skolen slik som alle andre. Jeg skulle gjort hva som helst for å bare vært frisk nå. Jeg har så utrolig lyst å bare leve igjen nå. Jeg har så innmarri lyst å oppleve ting, gjøre alt jeg savner, være med venner og familie... Jeg vil leve NÅ. Så har vi dette med tålmodighet, ambivalent motivasjon og fokus. Dette er en vanskelig krig jeg kjemper. Det å hele tiden skal holde skuta på rett kjøl, ha rett fokus, tenke positivt og være tålmodig og akseptere endringene, og oppi alt kjempe mot verdens styggeste og fæleste anoreksimonster.
Det blir vanskelig nå fremover. Det kan både jeg og legen min bekrefte. Nå begynner jeg å kjenne på følelser og tankene begynner å bli klarere. Det er konstant aktivitet i hodet og kroppen. En uro begynner og ligger å pirrer hele dagen. Jeg kjenner at anoreksien kjemper hardt for å fortsatt få bo inni meg. Jeg må kjempe for å holde meg på riktig vei. Det er lett å bli påvirket av monstersykdommen og velge en avstikkervei som gjør det vanskelig for meg å komme på riktig vei igjen.
Sykdommen prøver hele tiden å overbevise meg om slike avstikkerveier.
Sykdom eller ikke, det er fortsatt mine tanker, og hvordan motstå sine egne tanker?
For min del, prøver jeg å spørre meg selv om store spørsmål.
Hvorfor kjemper jeg? hva får jeg igjen for å kjempe? hva er det å kjempe?
Hva trenger jeg for å bli frisk? vil jeg bli frisk? hva er frisk?
hva motiverer meg? hvordan holde meg motivert?
er det friske eller syke tanker? hva skjer hvis jeg adlyder tankene?
slike spørmål hjelper meg til å tenke gjennom og reflektere over ting.
En ting er sikkert. Denne kampen er tøff, men jeg skal komme meg ut seirende.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
Sykdommen vil at du skal leve i mørket. DEN kan kun leve i mørket. Du vet nok i dag til å velge den andre veien, bort fra mørket. Ting blir ikke så vanskelig som du tenker nå....heller ikke å velge. Fortsett å være modig. La det som er sant få komme frem i lyset. Sannhet er vakkert. Og sannhet setter fri. Det er mørke, fortielse og løgner som forkrøpler og begrenser oss mennesker. Ikke vær redd;- ikke for noe :))
SvarSlettHusk at tanker gjør deg ikke noe, de er bare tanker, de bare er der og er fæle. Men det er du som styrer deg .
SvarSlettDu stråler sånn om dagen! Såklart, det er vanskelig og vel så det, men litt etter litt kommer Frida fram tydeligere. Og akkurat dét, er het utrolig å følge synes jeg! Jeg kjenner deg ikke, men av alt det du har skrevet om den friske siden av deg, er det tydelig at du kommer deg nærmere for hver dag du kjemper.
SvarSlettDU ER SÅ FLINK FRIDA! jeg er så stolt, du aner ikke <3