dagboknote

jeg er så vanvittig sliten. Jeg har bare lyst å gi opp alt. Alt føles så håpløst. Anoreksien er så sterk hele tiden. Jeg vil bare at noen skal hjelpe meg å ta kontroll. Jeg skal gjøre jobben, men jeg trenger å ha noen sammen med meg som støtter og motiverer meg. Jeg vil virkelig ta imot hjelp, men anoreksien nekter meg det. Jeg vil så inderlig få fremgang nå, og jeg vil opp i vekt og videre til Levanger, men jeg er så fanget i tvangshandlinger og tvangstanke og syke tanker. Jeg føler meg skitten når jeg har mat i magen. Jeg føler at maten bare legger seg utenpå kroppen min med en gang. Jeg spenner kroppen og har ikke sjanse til å slappe av og hvile meg. Isbitspisingen min har tatt helt av. Jeg spiser isbiter og fryser hele tiden. Jeg er så lei av å fryse. Jeg er så lei av å aldri hvile. Jeg er så lei av å trene og kaste opp. Jeg er så sliten. Jeg vil ha hjelp. Jeg trenger bare noen  sammen med meg til å hjelpe meg å redusere eller kutte ut de anorektiske handlingene. Jeg vil samarbeide. Jeg merker så utrolig godt at vekten går ned. Tankene mine blir bare sykere og sykere. Det er så fælt å tenke på, for jeg vil så inderlig bare bli friskere og friskere og jobbe med ting. Jeg vil kjenne mestring og at jeg har kontroll på sykdommen, men da trenger jeg hjelp i starten for å kkomme igang. Jeg trenger hjelp til å endre tankene mine, handlingene mine og fokuset mitt.
Jeg vil fokusere på at jeg hver dag skal gjøre en jobb, at maten er eneste medisin og at jeg fortjener den, at jeg er sjefen og har kontroll over spiseforstyrrelsen. Jeg vil kjenne mestring og lettelse over at jeg for hver "arbeidsdag" blir friskere og er ett skritt i riktig retning mot målet mitt. Men da trenger jeg hjelp. hjelpen må være der hele tiden for meg, for jeg er for svak til å be om den selv. Jeg er så vanvittig sliten og lei. jeg vil ha hjelp. Jeg vil komme meg opp og ut av denne onde sirkelen. Jeg vil ha positivt fokus og bli glad igjen. Jeg føler meg så deprimert og trist. Jeg trenger hjelp til å bli mer Frida igjen.
~Frida~