300g ned i dag. Pilen peker feil vei både fysisk og psykisk for tida. Det fysiske kommer av det psykiske. Og det psykiske er ikke så bra. Jeg sliter enormt med tvangstanker, ambivalens, angst, deperesjon og anorektiske tanker, pluss en del bulimiske tendenser. Jeg ønsker å finne det riktige fokuset. Jeg ønsker å være motivert. Jeg ønsker å gå opp i vekt og bli friskere, men jeg føler meg så utrolig fanget i alle tvangsritualer og angsten som anoreksien bringer med seg. motivasjonen er på bunn. Jeg føler meg så trist, sliten og lei. Jeg vil ikke at det skal være slik, og jeg har problemer med å akseptere denne nedturen. Jeg har mest lyst å gi opp hele greia, vertfall etter møtet i dag. Jeg hadde forventet meg at noen endelig skulle ta fra spiseforstyrrelsen ALL kontroll, så jeg hadde sluppet å ta valg til jeg blir litt sterkere. Jeg balanserer på 40 kg nå. Er jeg under, er det ingen tvil om hva som er sterkest inni meg. Jeg vil ha hjelp til å komme meg litt opp. Jeg hadde ventet meg FASTVAKT! minst.
Den eneste endringen er at jeg ikke lenger får lov å overspise.
Jeg hadde ventet meg en følelse av lettelse i dag. Fordi at noen endelig skulle hjelpe meg. Hva hjelper det å begrense bulimien, når anoreksien fortsatt er for sterk? ikke stort. Det er liksom ingenting som hjelper når jeg ligger på 40kg og er sliten og lei og umotivert + deprimert. Hva har jeg å kjempe med da?
Dette blir nok tidenes klageinnlegg. Jeg bryr meg ikke, jeg er bare ærlig. Jeg klarer i det minste å være ærlig skriftlig.
Kanskje er dette bare en dårlig dag. kanskje kommer en bedre dag i morgen.
~Frida~
Frida Olivia ●●♡●● my truth er er personlig blogg om mitt liv, min kamp og min reise.
det VIL komme bedre dager. Det kan jeg forsikre deg om.
SvarSlettMen jeg vet så inderlig godt at på negative, tunge og vanskelige dager, er det svært vanskelig å tenke fremover..
Jeg håper sterkt at noen snart kan ta skikkelig tak i spiseforstyrrelsen din. Det hjelper ikke om du blir gitt frie tøyler og videre må styre løpet på egenhånd. du trenger RAMMER, STRUKTUR, STØTTE og HJELP til å komme seirende ut av kampen, og jeg håper for alt det er verdt at du snart vil få den hjelper du så sårt trenger og ikke minst fortjener slik at du kan nå målet ditt; å bli FRI!
Herregud - ille at de ikke kan hjelpe deg mer!
SvarSlettHvorfor må du opp i 46 kilo før du kan komme til Levanger? Er det ikke der den virkelige hjelpen for spiseforstyrrelsen er? Skjønner ikke hvorfor de skal være så opptatt av vekt. Syns de burde se på hvor langt du allerede har kjempet deg frem. Det at du har kommt opp til 40 kg er en enorm bragd, og jeg beundrer deg virkelig for den kampen du allerede har kjempet og for ståpåviljen din, Frida.
SvarSlettBlir redd og bekymret når jeg nå leser hvor sliten du er og at motløsheten griper sterkere om deg igjen. Jeg skjønner bare ikke hvorfor du ikke har kunnet komme til levanger nå når du har vært så motivert. Du skal jo dit for å bli fri(sk)-ere, for å få hjelp til å takle sf-tanker, tvang og diverse. Sant ja? Så hvorfor har du ikke fått komme dit nå som du har vært så motivert. Man blir ikke frisk bare ved at kroppen har det bedre fysisk hvis ikke hodet og det psykiske følger med.
Jeg skjønner jo at de har villet holde deg der du er nå til du har kommet deg opp til en mindre kritisk vekt. 40 kg er fortsatt farlig lite, men med god hjelp, støtte og BEHANDLING så vil man bli sterkere og spiseforstyrrelsen svakere og komme seg videre opp mot normalvekt. Der man har energi til det man vil gjøre og hvor kroppen trives. Jeg sier ikke at det er gjort på et blunk, langt i fra, men med egnet behandling så vil man komme seg fremover.
Jeg vet ikke, føler det ble veldig mye surr her. Jeg blir bare så frustrert fordi jeg bryr meg om deg og vil at du skal få den best mulige behandlingen, slik at du kan få det bedre og starte å virkelig leve det livet du så sårt lengter etter.
Ikke gi opp kjære! Mange klemmer<3<3