mandag 27. desember 2010

pausedag

Planen min har gått som planlagt. Siden jeg ikke sovnet før kl.5 i natt, våknet jeg ikke før kl.15 i dag. Jeg våknet med den vanlige tanken. Den tanken jeg har våknet med i jula. Frokost-tanken. Etter noen minutter husket jeg at dette var en pausedag. Så var det en halvtimes tid med ambivalens, før jeg omsider landet på å gjennomføre planen min. Jeg sto opp, og tuslet ned i stua. De andre satt å spiste rester fra julemiddagen i går, Og jeg kjente at mr.bulimi begynte å forhandle. NEI NEI NEI! Jeg gikk rett til kjøleskapet å fikset en blanding av salatblad, tomat og agurk, satte meg sur ved bordet og åt gjørma. Deretter gikk jeg opp på rommet mitt og begynte å rydde opp etter jula. Noe måtte jeg gjøre.
Rommet mitt så ut som en dass. Det gjør det alltid etter en bulimiperiode. Søppel, mat, glass, rot overalt.
Nå er rommet mitt shina opp litt, jeg ligger på senga og slapper av, og tenker på kjæresten min.
Jeg lovde han at vi skulle finne på noe i dag, men formen min er ikke helt på topp.
En blanding av utmattelse, lite energi og forkjølelse har desverre tappet meg.
Jeg tror jeg skal ringe han, spørre om vi kan se en film eller noe. Han trenger å være sammen med meg også. I de siste månedene har jeg prioritert sykdommen, noe som selvfølgelig påvirker forholdet vårt. Sykdommen står imellom oss. Heldigvis klarer han å skille meg og sykdommen, og tar hensyn og er veldig tålmodig og forståelsesfull.


~Lea~

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

gode ord dør sist