lørdag 29. august 2015

Ja jeg vant i lotto- det kan dere også- dont give up

Nå er det slutt på å bruke bloggen min som konfliktområder.  Dette er en personlig blogg som jeg har hatt siden jeg var sytten år. Dere har fått fulgt meg kamp etter kamp. Jeg vet at dette bare gjelder noen få. Men jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal nå ut til dere anonyme som skriver masse vonde ting og starter usaklige diskusjoner og konflikter.
Jeg skriver det igjen som jeg gjorde på forrige innlegg at jeg beklager hvis jeg har gjort noen vondt. Vi har en konflikt som er mellom meg og noen andre (nevner ikke navn,for det synes jeg r slemt og umodent gjort. Pluss at dere dette gjelder vet hvem dere er).
Jeg har aldri vært en person som liker å krangle med folk. Jeg har aldri fått hørt noe annet en at en av mine største egenskaper e at jeg bryr meg om andre(ikke for å skryte på meg noe, Mn jeg føler jeg må få lov å forsvare meg litt etter alt som har foregått i bloggverdenen i det siste).

Jeg kan ikke si noe på andres vegne. Mn fra meg vil jeg si at jeg ikke ønsker noen noe vondt. Jeg føler ting eksploderte etter at jeg delte den gledelige nyheten om at jeg hadde fått plass på Blakstad.  Jeg må informere om at denne behandlingen har vært tema i over ett år nå. Mn for ett år siden var ikke jeg noen kandidat for bet-behandling. Mn iløpet av det siste året,spesielt de siste månedene har jeg og mine behandlere jobbet hardt. Jeg har kommet meg i live ut av ett helvete uten like, og i sommer har jeg omtrent gjort bare normale ting. Fra å ligge i reimer og være på skjæret avdeling har jeg gjort masse positive ting som har gjort meg mye mye bedre,og jeg har gjort mange fremskritt. Så før sommeren bestemte vi oss for å prøve. Vi skrev en lang henvisning som beskrev meg som person og sykdomshistorie min, behandlingsrespons og masse skjema. Vi visste jo at Blakstad egentlig ikke tar imot gjestepasienter. Altså pasienter utenfor egen region. Det er svært sjeldent at det skjer at de gjør det likevel. Mn ut fra henvisningen, samtaler, skjemaer og telefoner fikk vi en gledens nyhet i midten av sommeren. De mente at ut ifra deres vurderinger av meg som person, min historie,mine diagnoser og behandlingsrespons gikk min henvisning gjennom fordi de mener at de kan hjelpe meg. Dette er ut fra tidligere erfaringer av pasienter som ligner på mitt tilfelle og hvordan jeg er som person og hvordan utviklingen min har vært. Ja,jeg er utrolig heldig og dette er et mirakel i manges øyner. Hvertfall i mine øyner. For dette gav meg et nytt håp. Men jeg er ikke bare heldig. Jeg har ikke bare glidd gjennom pga flaks. For selv om dette er som å vinne i lotto har jeg også jobbet knallhardt for dette. Og etter jeg har fått dette positive svaret har det gjort en del ting med meg. For det første er det siste jeg ønsker at jeg skal ramle i gamle feller ved å bli for syk psykisk eller fysisk. Det har skjedd før. Mn jeg har jobbet hardt i sommer. Jeg har holdt spiseforstyrrelsen i sjakk og bygd opp kroppen min med god næring og sakte men sikkert gått opp i vekt og fått gode rutiner på måltider. Jeg har også prøvd meg masse på det friske liv ved å deltatt på masse ting som har gidd meg masse gode følelser,mestring og motivasjon. Alt fra masse festivaler, vært med venner,møtt og blitt kjent med masse nye folk,vært mye hjemme i sommerparadiset i mammas hjem i lensvika sammen med familien min. Jeg har trent opp kroppen min. Jeg har festet. Jeg har vært mye i leiligheten,jeg har vært bokstavelig talt manisk i frisørstolen med masse nye farger og hårfrisyrer.  Faktisk så mye at jeg sitter igjen med piggkort går nå. Hehe. Typisk meg.
Sommeren i år har vært den beste siden jeg gikk på videregående. Det har vært masse eksponering. Mn det har bare gjort meg me motivert på bet-behandlingen som venter meg,nettopp fordi at jeg ser at jeg mestrer og klarer det jeg vil og bestemmer meg for. Jeg har gått i elleve år å vært livredd for å kjenne på følelser,så Blakstad blir min livs største kamp. Men jeg gleder meg til å vokse enda mer som person og utvikle meg og bli sterkere. Jeg gleder meg ikke minst til å kunne helt ærlig si med hånden på hjertet si at jeg blir friskere,jeg blir friskere..jeg klarer dette. Jeg kommer til å bli frisk.
Dette er en enorm sjanse og jeg tar den med alt jeg har.
Så ja,jeg er heldig. Mn helt ærlig synes jeg at jeg fortjener dette. Hadde det vært opp til meg ville jeg selvfølgelig gidd denne muligheten til alle som sliter som meg. Alle fortjener å kjenne det håpet jeg kjenner på nå. Og selv om jeg har fått tilbudet,betyr det ikke at ingen andre fra midtnorge kommer til å få samme tilbud. Jeg sier bare ikke gi opp. Ikke slutt å prøve eller kjempe. Det var nesten så vi ikke gadd å prøve å sende henvisningen engang. Mn så skjedde det utrolige..ikke gi dere. Dere kan vinne i lotto der også.
Håper ikke jeg blir misforstått denne gangen og at heller disse ordene kan gi noen der ute litt håp. Norge er et rikt land og det er et hav av muligheter der ute.





Never never ever ever give UP!
Ha en fortsatt fin kveld. Klem til dere alle
~Frida~

Fall

Jeg har tenkt mye på fremtiden. Jeg har så mye bra foran meg. Livet står for mine føtter. Ja,mye må mestres fremover,Mn jeg prøver å fokusere på gevinsten etterpå. Jeg er så takknemlig for sjansen jeg har fått på Blakstad. Jeg prøver og har prøvd å forberedt meg så mye som mulig i sommer. Samler motivasjon, bygger opp kroppen til normalvekt, nedtrapping av alle medisiner, flytte mer og mer ting fra dpsn til leiligheten. Jeg må nok de§verre flytte igjen rundt nyttår,Mn det er faktisk til en leilighet med enda høyere standard enn jeg har nå. Kan det bli bedre? Som sagt. Jeg er heldig og takknemlig.
hver kveld skriver jeg i dagboka mi et par punkter. I kveld vil jeg dele de med dere.
"Hva har vært bra med dagen i dag"?
- hadde en fin samtale med en sykepleier, har farget håret, mamma var på besøk, snakket med VerdeNS beste thinamarita. Sov lenge. Har kost meg med måltidene i dag. Til og med godteri og brus under nattpatruljen.
"Hva gikk ikke bra i dag "?
- er nokså så sliten etter mye som har foregått den siste tiden. Mye skjer innen mange områder. Både innen økonomi,behandlingen min,medisinendringer, konflikter med venner, mye styr inn og ut fra sykehus, mye følelser og tanker og reaksjoner. Er vanvittig sliten. Prøver å motivere meg selv med hvor heldig jeg er som fortsatt har alle muligheter,Mn fortsatt så mange lidelser. Da hjelper det meg å tenke på alle som har det verre enn meg. De som kanskje skal dø av en dødssykdom. De som mister sine nærmeste. De som har en kropp som ikke fungerer. Så tenker jeg på de som ikke får den hjelpen de fortjener. Alle burde blitt behandlet likt. JA, jeg vet at jeg har ingenting jeg skulle ha sagt, men jeg har vært heldig. Jeg vil si til de som ikke har fått ønsket hjelp fortsetter å kjempe. Det blir verdt det tilslutt. Men jeg er heldig. Og noen er rett og slett bare heldigere enn andre. Jeg trodde jeg hadde brukt opp flaksen min. Mn hver gang det skjer noe som får meg til å ta et skritt videre tenker jeg automatisk at det er et mirakel. Behandlerne mine oppmunter meg med å si at den jobben jeg spesielt har gjort de siste månedene har gidd store resultater som viser at når jeg er en resursser person som bruker resursene mine hver dag fremfor å bruke destruktive,har mye større mulighet til å bli frisk. Jeg tenker at alle er ressurssterke på sin egen måte. Alle har sine sider og noe de mestrer bra. Det erfare at for noen har de ikke blitt kjent med sine egne sider. For andre er det vanskelige å bruke dem. Kanskje noen til og med ønsker å være noe de ikke er. Kontakten min på dpsn sier alltid til meg når jeg er frustrert over at jeg ikke har mestret noe "du har en syk side frida, men du har jo så utrolig mange friske også. Det er bare opp til deg hvilken side du vil være på til enhver tid"
Da er vi inne på valg. Jeg er dødsdårlig på å ta valg. Men jeg har vært dårligere og er blitt mye flinkere. Jeg måtte hele tiden være bevisst på valgene mine. Først da kunne jeg få hjelp til å ta de riktige valgene. Det er alltid opp til meg. Av og til vil jeg ta den enkleste veien ut,mens andre ganger ber jeg om hjelp og gjør bevisste valg som fører meg i riktig retning. Ta gode valg ved å bruke sunne konstruktive verktøy. Dette har tatt lang tid å lære seg og jeg sliter enormt enda. Mn jeg vet at dette er noe jeg skal jobbe med hver dag på Blakstad.  De skal hjelpe meg å finne nye verktøy som jeg kan bære med meg inn i et friskere liv.

" Hva kan jeg gjøre bedre i morgen?
- fortsette...på.... veien..holde.. ut.







Så vil jeg bare skrive noen få ord.
mange skjønner nok hVa detre gjelder. Jeg beklager hvis jeg på noen måte har vært stygg mot noen. Jeg mente ikke å såre noen. Jeg har bedt vedkommende som var en av de om unnskyldning.  Dessverre ble ikke dette motatt. Men til dere andre vil jeg også si unnskyld. Det kommer opp mye følelser i slike konflikter.  Og ja. Jeg er fly forbanna. Men jeg skal prøve å være voksen og har nå bedt om unnskyldning og at jeg beklager oppførselen min. Det er ingen unnskyldning,Mn jeg har mye som foregår i livet mitt akkurat nå. Følelsesreguleringen er ikke helt på topp og hjernen min er sliten. Mn når man står frem med fullt navn når man kommenterer må man vel regne med å få igjen. Hehe. Uansett skal ikke jeg si noe mer om dette enn beklager.

Så vil jeg fortsette på dagbokinnlegget .

-hva er jeg takknemlig for?
* familien min som alltid er der og støtter meg. Elsker dem. Dere e  r utrolige.
*gode venner som er der og gjerne finner på ting.utrolig støtte fra dem. Selv om jeg kunne ønske vi møttes oftere. Sånn er det når vi e spredd rundt omkring på planeten jorda.
- mamma og pappa fortjener et eget punkt her. Jeg kunne ikke hatt bedre og sterkere og mer støttende foreldre.
- jeg er takknemlig for det jeg har fått oppleve i mitt liv. Går ann å gjøre mye gøy selv om man er syk.
- bet-behandlinga jeg skal inn i.
- behandlingsteamet rundt meg. De har vært fantastiske i alle de år.
- for verdens beste tantebarn aurora og Alfred.
- for all støtte-for alle muligheter
-




?7k



torsdag 20. august 2015

Sooooommer

Gud,som jeg koser meg om dagene. Det er en etterlengtet sen sommer som har ankommet Trøndelag. . ja,om ikke hele landet. En ting å si! HEEERLIG!  JEG ELSKER SOMMER,VARME ,BADING OG SOL.
det er da man kjenner det er godt å være til. Det er befriende og gir masse gode følelser. Håper vi får  bevare denne sensommeren lenge. Det fortjener vi jo. Så nyt sommeren folkens. Dette er livet
~Frida~

tirsdag 18. august 2015

Kjære drea




I dag vil jeg skrive noen ord om min kjære drea. Hun endte sin reise på orkdal Dps  for denne gang,og er så vanvittig tøff og sulten på livet at hun starter på utdanning innen foto. Ikke at hun trenger det. For hun har og er begavet med gave innen foto. Jeg har fått æren mange ganger å vær modell foran dreas kamera. Jeg ønsker henne alle lykke til i tiden fremover. Jeg VET hun vil lykkes.

Så vil jeg gjerne beskrive litt hva drea har vært for meg denne tiden. Vi møttes før sommeren i år. Vi klikkes sammen med en gang. Her har vi en match,som senere skulle vise å finne på de utroligste ting sammen. Vi har løftet hverandre på en imponerende måte. Hun har motivert meg og støttet meg mot spiseforstyrrelsen. Og vi har sammen bokstavelig talt utelukket alle sykdom for å heller ha det gøy og gjøre normale ting. Vi har ledd i mange timer iløpet av denne sommeren.

Drea,jenta mi. Du er en vanvittig vakker person som jeg beundrer masse. Jeg vet du kan få til alt du bestemmer deg for. Jeg har sett din styrke. Drea,jeg er din største støttespiller,du vet jeg alltid alltid vil være der for deg.

Evig glad i deg,stolt av deg. Du er best.!!
~Frida~

lørdag 15. august 2015

Jeg fikser det

I dag er heldigvis ting bedre. Opp og ned. Det må jeg regne med.
Jeg tror folk misforstår meg litt når det gjelder min motivasjon til Blakstad.  Jeg kommer til å gi alt. Det er forskjell på å ha dårlig motivasjon og det å grue seg. Jeg er supermotivert på å få en endring,men jeg gruer meg,SELVFØLGELIG. jeg skal jo inn i min livs kamp. Men jeg har troen. Jeg bryr meg ikke om dere anonyme som ikke har troen,for jeg har troen og jeg takker dere alle som støtter meg.

Jobben min fremover er å holde ting stabilt fremover,og det skal jeg faen meg fikse.
~Frida~

fredag 14. august 2015

Elvevannet i kroppen- survive the pain

I dag har vært en tøff dag. Jeg kjemper meg gjennom dagene med de verktøyene jeg har. Jeg vil helt ærlig si at jeg for tiden ikke har så mange konstruktive verktøy å bruke. Jeg føler meg liten og svak mot alle de store følelsesstormene som herjer på innsiden. Jeg prøver å identifisere hva det er. Det er umulig. Alt er en stor ball som kastes rundt i kroppen min i et smertefullt tempo. Jeg klarer ikke å fange det. Hva er det som herjer denne gang? Kroppen klarer ikke.. Jeg går ut i anfall gang på gang...
jeg merker jeg er sliten. Store spørsmål står i hodet mitt. Kommer jeg til å overleve? Kommer jeg meg hel til Blakstad? Hvordan blir behandlingen der? Kommer jeg noensinne til å  bli frisk?

Så mange spørsmål,så få svar. Jeg må bare finne måter å overleve på til jeg kommer til Blakstad. Jeg har tro på at de kan hjelpe meg. Jeg trenger nye verktøy. De vil hjelpe meg med det. Jeg må bare overleve nå...


Just breathe. YES IT HURT!  Butikker Just breathe
~Frida~

torsdag 13. august 2015

Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Jeg har egentlig aldri klart å forklare helt hva diagnosen min er og hvordan den er. Min gode venninne sandra forklarer derimot veldig godt hva emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse er.
SandragundersenEmosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Jeg synes det er vanskelig å skrive hvordan denne diagnosen utarter seg. Det er så sterkt. Derfor legger jeg ved linken.

Takk sandra.
~Frida~

onsdag 12. august 2015

Idas daans

Sitter her med tårene i fanget. De har bare fosset ut. Grunnen er ikke fordi jeg er trist. Jeg har bare lest favorittbøker min "Idas dans" igjen. Det er den sterkeste beretningen jeg har lest om kampen mot kreften. Unge ida kjemper en lang og smertefull kamp sammen med sin sterke mor som er forfatter av boken.  Idakjemper tappert og gjennom mor Gunnhild sine sterke ord lar hun oss følge kampen.
Det er så sterkt. Det er så urettferdig. Men samtidig er denne boken full av kjærlighet,sorg,gleder,øyeblikk,mestring og mirakler. Det gjør at man selv setter ting i perspektiv. Man innser hvor heldig man egentlig er og at man skjønner hvor verdifull hver en dag i livet kan være. Etter å ha tørket tårer i dagesvis gjennom denne boken har jeg endelig fått perspektiv opp en del ting.
Vi mennesker tar ofte ting for gitt,selv om vi aldri har noen sikkerhet om vi møter morgendagen.
Jeg har lest Idas dans mange ganger før. Jeg vet hva den boken gjør med meg. Jeg blir plutselig heldig,takknemlig og utrolig livsglad. For livet er uforutsigbart. Jeg vet hva både fysisk og psykisk smerte er. Men jeg er heldig. Jeg kan finne veien ut. Noe jeg er evig takknemlig  for...
anbefaler alle denne boken.
~Frida~

mandag 10. august 2015

Ang forrige innlegg og en liten oppdatering.

Heisann...lenge siden sist.
jeg beklager hvis jeg har gjort meg misforstått på noen måte på forrige blogginnlegg,for det har jeg tydeligvis.
Jeg har ingen behov for å legge ut verken navn eller noe info ang kommentarfeltet,for jeg er rimelig klar over hvem som har "herjet" og fått utlevert "sitt" der. Heldigvis er jeg ikke alene om å skjønne det og har mange som støtter meg.
Jeg vet ikke hva dere ønsker av meg. Dere står frem som anonyme,og er såpass dryge at jeg orker ikke engang å svare på noe av det. Men for alle del har dere rett til å mene det dere vil, men for guds skyld skjønner jeg ikke greia med å angripe som anonym med store ord bak et tastatur.
punktum.....

Jeg er ferdig med det. Ellers vil jeg si at jeg er rimelig fornøyd med sommeren jeg har hatt.. masse tid i friskt liv akkurat som planlagt. Festivaler her og der,kvalitetstid med venner og familie hjemme i lensvika og leiligheten min. Jeg har tatt mange viktige skritt i sommer,og selv om mye av det har slitt meg ut litt, og at jeg har trengt noen timeouter,har jeg fått til vanvittig mye mer enn jeg har gjort før. Jeg prøver å tenke positivt. Tiden fremover blir viktig. Jeg prøver å forberede meg mest mulig både psykisk og fysisk mot bet-behandlingen. Det er viktig at jeg både er psykisk og fysisk sterk samtidig som jeg er motivert og full av krutt.. jeg har bestemt meg. Jeg skal over,under,opp,fram og gjennom. Jeg har alt å vinne og jeg skal gripe den fantastiske muligheten jeg er så heldig å ha fått så godt jeg bare klarer. Jeg vet at det blir verdt det. Og jeg vet at gevinsten er stor. Så jeg slår til alt jeg har. Både før,etter og selvfølgelig under.

Ellers skal jeg prøve å nyte resten av sommerdager.  Håper dere også gjør det..
vi sees/snakkes.
~Frida~